Naturhistorisk-kopi

Før Leos lekeland, Vannkanten og bassengene i ADO var det vi kalte «Dyremuseet» et sikkert helgekort for alle med småbarn når regnet bøttet ned i Bergen.

Vi unger kikket storøyd på de digre hvalskjelettetene som hang i taket i første etasje, listet oss forsiktig forbi de helt ekte menneskeskjelettene i trappen, og gikk på safari blant utstoppede fugler og dyr i andre etasje.

De siste årene har museet vært tomt. Bygningen trengte oppussing, og ombygging. Nå er selve bygget ferdig utvendig, og så godt som ferdig innvendig. Planen er å åpne dørene igjen høsten 2019. Det viktigste, selve utstillingen, mangler.

[justified_image_grid link_title_field=caption img_alt_field=off photoswipe_social=no title_field=caption caption=off mobile_caption=off lightbox=photoswipe mobile_lightbox=photoswipe last_row=center include=1919,1921,1922]

Prosjektleder Paul Amble, og Ásta Olga Magnúsdóttir og Sammi Jónasson fra Gagarin, som har ansvar for den tekniske delen.

Utstillingen har Universitetet i Bergen bedt oss om å hjelpe til med å utforme, noe vi er i full gang med akkurat nå. Vi jobber med innhold til Verdensrommet, som skal fortelle om vær, klima og havet på kloden vår.

Eli Kari ser litt trist ut – med god grunn. En av utstillingene som akkurat har kommet på plass er skjelettet av «plasthvalen», som ble funnet med magen full av plastboss. Plasten stilles også ut, i monteret ved siden av.