Bergen er den våteste byen i Europa. I 245 av årets dager bøtter det ned totalt 2250 millimeter med regn, sludd og snø. Det er god margin ned til Amsterdam på andreplass, som må nøye seg med skarve 838 millimeter i året.
Vi er stolte av regnet vårt, og vil ikke lenger la alt dette vannet bare fosse langs rennesteinene, plaske ned i slukene, og så forsvinne ut i Byfjorden. Vi vil vise det frem, vise alt det vannet kan få til, og fortelle historien om regn, sol og vind.
Fløyen får en ny severdighet, en værmaskin. Den skal kombinere opplevelse, og formidling av kunnskap om vær og klima.
Det visuelle er viktig for oss. Sommerfuglvinger skal fange vinden, traktkantareller samle vannet. Modellen på bildene er flat, det er enklest sånn når elementene nå må kunne flyttes rundt. Men det vi bygger skal føye seg etter terrenget.
Regnvannet skal drive maskinen, sammen med sol og vind. Løfte, skyve, trille, og slippe ned. Hva som skjer, og hvor heftig det blir, er det været som styret. Maskinen skal også spille for oss – sildre og dryppe, summe, ule, rasle, og kneppe.
Været skal både få spille alene, og være bakteppe for andre instrumenter. Musiker Ole Hamre ønsker seg konserter der samspill med været gjør at helt ny musikk blir til.
Ole Hamre er med i prosjektgruppen som planlegger maskinen, sammen med Petter Bergerud og Svein-Petter Knudsen fra Institutt for design ved UiB, Anita Nybø fra Fløibanen, og Eli Kari Gjengedal og Ronald Toppe fra Scary weather.
Værmaskinen begynner å ta form, her blir modellen presentert for Bjart Nygaard fra Rieberfondene, som finansierer prosjektet.
