Flåtten er på vei nordover og høyt til fjells. Blir du bitt, er risikoen for å bli alvorlig syk større enn tidligere.
Flått er en midd, et edderkoppdyr altså, som lever av blod fra dyr, fugler og mennesker. Biter en flått seg fast på deg er det ikke bare ubehagelig, det kan også være veldig skummelt.
Flåtten overfører en bakterie, borrelia, som kan gjøre deg syk lenge etter at flåtten har sluppet taket.
De siste årene har en enda farligere sykdom spredt seg i Skandinavia; skogflåttencefalitt – TBE.
Denne sykdommen spres med virus fra flåtten. De fleste som blir smittet merker ingen symptomer, men viruset kan gi varige skader i nervesystemet. En prosent av de som blir syke dør.
Sprer seg
Tidligere var det først og fremst Sør-Norge som var plaget av skogflått. Lengst nord og høyt til fjells har vi kunnet labbe trygt rundt med bare legger.
Tidligere var det mest flått på Sørlandet, på Vestlandet fantes den bare langs kysten og et stykke inn i fjordene. Nå kan du få på deg flått også i Nord-Norge, og helt opp i 700-800 meters høyde i fjellet.
– Første gang flåtten ble kartlagt var i 1943, og da var det ikke flått nord for Brønnøysund, forteller forteller Solveig Jore, forsker på Veterinærinstituttet.
I 1980 ble utbredelsen kartlagt på nytt, og heller ikke da fant forskerne flått lenger nord enn Brønnøysund.
– Nå finnes den helt til Harstad, 400 kilometer lenger nord, sier Jore.
Jore har undersøkt årsakene til spredningen, to forhold pekte seg spesielt ut.
Gror igjen
De siste 30 årene har store områder som tidligere var dyrket mark og beiteland grodd igjen. Færre gårder betyr færre husdyr, noe som er negativt for flåtten.
Likevel er gjengroing en viktig årsak til spredningen.
– Mer krattskog gjør er gunstig for rådyr, elg og hjort, forteller Jore. Skogen gir dem mer ly og bedre tilgang på mat.
Spesielt økningen i hjortebestanden har spilt en viktig rolle; flåtten har flere dyr å suge blod av.
– Flåtten trives også best i skyggefull krattskog, sier Jore. Der er temperaturen jevn og luffuktigheten stabil, forklarer Jore. I enger som slås ofte skal det lite til før det blir så varmt og tørt at flåtten dør.
Klimaendringene bidrar
Jore forteller at gjengroing og mer hjortevilt ikke forklarer hele økningen i utbredelse. Klimaendringene er også en viktig årsak.
– Snøen legger seg nå senere om høsten og smelter tidligere om våren, og flåtten kan være aktiv en større del av året, forklarer hun.
Det at snøen er borte tidligere om våren gjør at temperaturen i bakken kan stige raskt, også det er bra for flåtten. Den lager ikke kroppsvarme slik som oss, men varmes opp av luften og solen.
– Med en gang temperaturen kommer opp i mellom fem og sju grader blir den aktiv, forteller Jore.
Klimaendringene påvirker også flåtten negativt. Det regner mer om våren nå enn tidligere, og for mye regn er ikke bra for den.
– Vi er ikke helt sikker på hvorfor, sier Jore, men forskere som har studert flått i andre deler av verden har funnet ut at eggene går i stykker dersom det blir for vått.
Blitt farligere
Klimaendringen påvirker ikke bare hvor det finnes flått og hvor mange det er av dem – den ser også ut til å gjøre flåtten enda farligere for oss.
Jore studerte klimaet på sju ulike steder langs Sørlandskysten i detalj, og fant ut at mikroklimaet påvirker hvor mange flått som har viruset som kan gi oss mennesker sykdommen TBE.
– Det varierer med luftfuktigheten, og vi tror dette har sammenheng med temperaturen, forteller Jore.
Flåtten går gjennom flere stadier, fra larve til nymfe og så til voksen flått.
– For at viruset skal spre seg hos flåtten må larvene og nymfene suge blod på samme tid fra samme dyr, forklarer Jore. Da må temperaturen stige raskt, siden nymfene blir aktive ved sju grader og larvene først når det blir ti grader.
Slik lever flåtten
Eggene klekkes tidlig om våren etter å ha overvintret under snøen.
Det første den nyfødte og ørsmå flåtten gjør, er å lete etter en mus å suge blod fra. God og mett bruker den sommeren på å skifte skall og forvandle seg til en nymfe; en millimeter lang mini-utgave av de voksne dyrene.
Neste vår klatrer nymfene opp i gress-strå, og venter på at det skal komme et rådyr, en hjort , eller et menneske forbi. Den klamrer seg fast, og suger blod.
Etter måltidet skifter den skall. Nå er flåtten ferdig utvokst, og klar for en ny vinter under snøen.
Den tredje sommeren er flåttene blitt 2 mm lange, og klare til å formere seg.
Etter parringen suger hunnene seg skikkelig fulle av blod, og ser til slutt ut som en liten grå drue. Stinne av blod slipper de taket, og legger egg i skogbunnen – mange, en enkelt hun legger 2000-3000 egg. De voksne flåttene dør, og en ny generasjon er klar for sin første vinter.
Flåtten får i seg både Borrelia-bakterien og encefalitt-visurset nå den suger blod av mus og andre gnagere.
Larvene kommer ikke gjennom huden vår, og det er bare nymfer og voksne som suger blod fra mennesker. Nymfene er spesielt smittefarlige: De er vanskelige å oppdage, og faller lett av når man klør seg, slik at man kan være bitt uten å vite om det.
