Den 10. juni 2025 sa Fiskeridirektoratet stopp for fiske etter reker i Nordsjøen og Skagerrak. Årsaken var at kvoten på 2681 tonn var oppfisket. Nyheten nådde media, og mange fikk seg nok en støkk, sommer er reketid. Men stoppen er bare en pause for rekefiskerne, 1. juli deler direktoratet ut kvoten for det neste året.
Det er vanskelig å forestille seg sommeren uten reker og hvitvin, men i følge forskning.no bør vi kanskje venne oss til tanken. De rosa godbitene er nemlig ekstremt følsomme for endringer i havtemperaturen, og rekene får problemer nå som den globale oppvarmingen gjør havet varmere.
Bare må ha planteplankton
Dypvannsreken lever på bunnen av Nord-Atlanteren. Der lever de voksne rekene av det som drysser ned av mat ovenfra.
Rekene begynner livet som hanner, men etter at de er blitt mellom ett og to år skifter de kjønn. De ørsmå larvene lever av planteplankton like under havoverflaten, og svømmer opp til matfatet så snart de er klekket nede på bunnen.
Mengden planteplankton varierer, og hunnrekene gyter eggene sine når det er aller mest plankton i sjøen.
En lokal fiskebåt tråler reker i Solund i Sogn.
Image 1 of 4
Forskerne har nå funnet ut at det er bunntemperaturen som forteller hunnreken når hun skal gyte, mens sollyset styrer når larvene klekkes.
– Veldig god timing
Akkurat når klekkingen skjer varierer fra område til område, men den stemmer som regel på uken med oppblomstringen av planteplankton.
– Det er snakk om veldig god timing, sier professor Michaela Aschan ved Universitetet i Tromsø til forskning.no.
Den globale oppvarmingen kan endre temperaturen i havet, og få hunnrekene til å bomme på tidspunktet for algeoppblomstringen.
Da svømmer larvene opp til tomt matfat, og bestanden kan kollapse.
Det var også torsk i trålen, reker er viktig mat for dem.
Viktig fiskeri
Det betyr slutt på sommerkosen, og på et av verdens største fiskerier med en årlig verdi på over tre milliarder kroner. Forsvinner rekene vil det også gå ut over de fiskebestandene som lever av dem, som torsken.
Reken er altså havets motstykke til kanarifuglen i gruvesjaktene.
– Vi kan se hvordan disse endringene påvirker rekene før vi kan se effekten på andre arter, sier Aschan til forskning.no.
Foto: NOAA / Creative commons
Revner
For å vokse må reken kvitte seg med det gamle skallet. Først danner den et nytt, mykt skall inni det gamle, så revner det gamle skallet mellom hodet og bakkroppen, og reken trekker seg forsiktig ut. Det nye skallet er litt for stort, og blåses opp med vann for å få riktig fasong før det stivner – og reken kan vokse seg større inni. Til slutt blir skallet for trangt igjen, og prosessen starter på nytt.
