Høsten 2024 bugner det med rognebær i hele Sør-Norge. Så da blir det lite snø i vinter, for det heter seg jo at rognen ikke bærer tungt to ganger?
– Eller omvendt, sier Eli Kari Gjengedal. I Nordfjord der jeg kommer fra, betyr mye bær at det blir mye snø.
Eli Kari har skrevet bok om vær og værtegn, men hun har ikke klart å finne ut hvor tanken om at det skal være sammenheng mellom rognebær og snø kommer fra.
– Jeg tipper det har med å gjøre at rognen er så flott og lett å se om høsten sier hun. Og når det noen ganger er lite bær og noen ganger mye, ja så begynte folk å fundere på hvorfor.
I folketroen finnes flere andre eksempler på at tegn i naturen forteller om snømengden neste vinter.
– Det heter seg at høyden på tistlene viser hvor mye snø det blir, forteller Eli Kari. Og stikker du en pinne ned i en maurtue vil maurene klatre like høyt opp som det blir snø til vinteren.
Snømålelav
Du bør nok ikke planlegge vinteren etter noen av disse tegnene, men det finnes to som faktisk viser hvor mye snø det pleier å være.
Det første tegnet er det snømålelav som gir. Det er en mørkebrun lav som vokser på trestammer, men – som navnet hinter om, ikke på den delen av stammen som vanligvis ligger under snøen. Kikker du inn i en bjørkeskog i fjellet sommerstid er skillet mellom lys og mørk stamme lett å se.
Det andre tegnet er det selve treet som gir. Snødekket synker sammen, og bøyer ned greinene som er fanget inne i snøen. Så der greinene peker nedover er det snø om vinteren, der de peker oppover er det snøfritt. Ofte er den delen av stammen som vanligvis ligger inne i snødekket også mer «krøllete».
Gele og mohito
Selv om rognen er en tvilsom værmelder er det et tre med mange kjekke egenskaper. Den er hardfør, vokser i over hele landet, og klarer å klore seg fast helt opp til 1500 meter over havet.
Om sommeren har rognen nydelige hvite blomster, tett sammen i små buketter. Ut på ettersommeren vokser det frem grønne bær, som blir illrøde om høsten. Noen ganger tunge klaser, noen ganger færre.
Rogneved er god brensel, og unge seige rognetrær ble brukt til fiskestenger i gamle dager. Røttene blir til flotte knivskaft når de poleres og oljes. Men hva med bærene, kan de spises?
– De er enormt bitre, svarer Eli Kari, og brukes til å sette smak på Gammel Dansk. Men du kan lage gele av dem. Da bør de enten plukkes etter at frosten er kommet, eller få en runde i fryseboksen. Det gjør dem litt søtere.
Eli Kari har komponert en norsk variant av mohito med rognebær.
– Ta en neve fersk mynte og noen rognebær, knus dem i en morter, og ha i et glass sammen med rikelig med sukker. Hell på 4 cl rom, ha i knust is og fyll opp med soda.
