Ved sankthans «snur solen», og dagene blir kortere og kortere mot høst og vinter. Likevel har vi årets varmeste måneder foran oss. Juli og august er varmere enn juni i hele Norge. Merkelig.
Nordover i landet blir dette tydeligere og tydeligere. I Hammerfest og Vardø er til og med september varmere enn juni.
Hvordan kan det ha seg?
– Det tar rett og slett litt tid å få varmen opp etter vinteren, forklarer Storm-meteorolog Roar Inge Hansen.
Det krever varme å smelte snø og fordampe vannet fra bakken. Lengst nord ligger ofte snøen til ut i juni, og det er først når den er borte at solen begynner å varme opp skog og mark.
– Også langs kysten kan det være varmere i september enn i juni, forteller Hansen. På Sola utenfor Stavanger for eksempel. Der er det havet som kjøler ned.
Varmest om ettermiddagen
Denne effekten har vi også om dagen på sommerstid. Det er varmest om ettermiddagen, etter at solen er begynt å synke ned mot horisonten. Årsaken er den samme, det tar tid å få varmen opp etter natten.
– Unntaket er de stedene der solgangsbrisen blåser kald havluft inn over land, forteller Hansen. Der er det varmest midt på dagen.
Klimaendringen
Den globale oppvarmingen spiller også inn. Sesongene er i ferd med å forskyve seg.
– Vinteren er blitt en til to grader varmere de siste årene, og mange steder i landet har vi ikke lenger vinter i meteorologisk forstand, sier Hansen. Den er mer en forlengelse av høsten.
Våren starter flere uker tidligere enn før, og høsten er også i ferd med å flytte på seg. Nå kommer den en uke senere enn for 30-40 år siden.
Aksen tipper
Vi sier at «solen snur» ved sankthans, men egentlig er det den nordlige enden av jordaksen som begynner å helle fra solen igjen.
Jorden snurrer rundt en gang i døgnet, litt på skrå i forhold til den banen den følger rundt solen. Om vinteren tipper aksen her nord hos oss bort fra solen. Så langt bort at solen ikke kommer over horisonten lengst nord; det er mørketid.
På vintersolverv når solen akkurat over horisonten ved den nordlige polarsirkelen. Samtidig står den rett opp ved steinbukkens vendekrets.
Utover vinteren gjør jordens gang rundt solen at vi opplever det som om aksen retter seg mer og mer opp. På vår- og høstjevndøgn er dag og natt like lange på hele kloden, og solen står rett opp ved ekvator.
Aksen fortsetter å tippe videre innover mot solen frem mot sommersolverv. Da er det midnattssol nord for den nordlige polarsirkelen, og vi begynner på en ny runde mot vinter, mørke og kulde.
Eldgammel feiring
Sommerens lengste dag har vært feiret i uminnelige tider.
På 1500-tallet la kirken minnedagen for døperen Johannes fødsel til den folkelige festdagen, og den fikk navnet sankthans eller jonsok. I Sverige feires fortsatt den eldgamle midsommarfesten fredagen mellom 19. og 25. juni, og dagen er offentlig flaggdag. I Sverige og Finland er det bare julen som feires like grundig.
I det øyeblikket solen snur skjer det etter gammel tro noe merkelig. Alt vann blir til vin, så til eddik, og så til vann igjen. Men det går kjapt, du får følge nøye med!
Også været snur sammen med solen. Har det vært tørt blir det regn, har det vært regn blir det tørt.
