Det handler selvsagt om urin. Men hvorfor blir flekkene vil lager gule og ikke rosa eller brune? Det er en overraskende kronglete historie.
180 liter blod
Urinen blir til i nyrene. Vi har to av dem, nede i korsryggen. Oppgaven til nyrene er å rense blodet for avfallstoffer, og i løpet av et døgn strømmer det 180 liter blod gjennom dem. En voksen person har bare fem-seks liter blod, som altså går gjennom nyrene om igjen og om igjen.
Væsken i blodet skilles ut i små nøster av tynne blodårer inne i nyrene. Det kroppen ikke lenger trenger sorteres vekk, mens det aller meste av væsken hentes tilbake til blodet. Avfallstoffene fra leveren og andre deler av kroppen vår samles i blæren – sånn en til halvannen liter i døgnet.

Rødt, oransje, fargeløst …
Fargen på urinen kan vi takke de røde blodlegemene for. De inneholder hemoglobin, et rødfarget protein som fanger oksygen når blodet strømmer gjennom lungene, og transporterer det rundt i kroppen. Etter et halvt år har de røde blodlegemene gjort jobben sin, og går i oppløsning. Hemoglobinet brytes ned til bilirubin, et oransje fargestoff, som forsvinner ut i tarmen.
I tarmen er det mengder av virus og bakterier. Så lenge de holder seg der er de ikke farlige for oss, vi er tvert i mot avhengige av dem skal vi klare å bryte ned maten vi spiser. Noen av disse bakteriene skiller ut et enzym, bilirubin reduktase. Dette enzymet bryter bilirubinet ned til en fargeløst stoff som kalles urobilinogen.
… og gult
Noe av urobilinogen’et taes opp i tarmen og ender opp i blodet igjen. Der skilles det ut i nyrene, og havner i blæren. I blæren skjer det en ny nedbryting, urobilinogen blir til urobilin – som binde seg til lange kjeder av aminosyrer og blir til urokrom.
Og da er vi kommet til den gule snøen. Urokrom er gult, og er stoffet som gir urinen fargen sin.