Det strøs tonnevis av salt ut over veier og fortau om vinteren. Brukt riktig tar saltet knekken på snøen, men brukes det feil blir det enda glattere enn før.
Stjeler varme
Salt smelter snøen fordi saltforurensningen senker frysepunktet til vannet. Når strøbilen har passert, begynner den lille mengden vann som finnes sammen med isen og snøen å løse opp saltet. Prosessen fortsetter, og tilslutt er alt smeltet.
Saltlaken renner bort, og du kan kjøre på bar asfalt midt på vinteren.
Fine greier, men prosessen har en bakside.
– Når vannet løser opp saltkornene kreves det varme, og varmen tas fra omgivelsene, forklarer Martin Ystenes. Nå pensjonert kjemiprofessor ved NTNU i Trondheim.
Samtidig som snøen smelter blir derfor blandingen av snø, vann og salt kaldere og kaldere. Temperaturen synker helt ned til 21,2 kuldegrader.
– I gamle dager laget de iskrem på denne måten, forteller Ystenes. En skål med krem ble satt ned i en blanding av like deler salt, vann og is, og så var det bare å røre.
Bruk nok salt
Har du strødd på mer enn det som er nødvendig blir overskuddet liggende igjen som saltkorn.
Er du for gniten med saltet blir det skummelt. Da risikerer du at saltet er oppløst før all snøen er smeltet. Det snølaget som ligger igjen er kjølt ned til 21 kuldegrader, knallhard og glatt. Det å salte snøen er faktisk et triks for å gjøre litt for løse alpinbakker hardere.
Siden mengden salt er så kritisk, er det viktig å måke bort så mye snø som mulig før det strøs på salt. Kaster du bare noen håndfuller på nysnøen ender du opp med lysebrun gjørme øverst, og klink is under.
Saltet trenger vann for å løses opp. Ned til åtte ti kuldegrader er det nok vann til stede i snøen til at prosessen starter. Er det kaldere hjelper det ikke å salte.
Fint salt oppløses raskere enn grovt, det aller mest effektive er faktisk å helle saltlake utover snøen. Men Vegvesenet strør med ganske grovt salt, fordi grovsalt er lettere å kaste utover. Det knuses raskt av bilene som kjører over.
Natronlut?
Alle stoff som løses opp i vann kan brukes til å smelte snø. Sukker for eksempel. Men salt er billig, praktisk, ufarlig for dem som strør det utover, men det er ikke det mest effektive.
– Dersom du bare er opptatt av effektivitet er natronlut er tingen, forteller Ystenes. Da kunne du klart deg med bare to tredjedeler i forhold til salt. For ikke å snakke om ammoniakk. Da hadde det holdt med litt over halvparten.
Natronlut er sterkt etsende, og ammoniakk giftig, så vi holder oss til salt – selv om det også har konsekvenser for miljøet.
Gift
Hvert år strøs det sånn 8-10 tonn salt per kilometer europa- og riksveier, mest på Sørlandet, 20 tonn, minst i Nord-Norge. Totalt ble det brukt 112.000 tonn vinteren 2022-23. I tillegg kommer saltet som strøs på fylkesveier og kommunale veier.
Når våren kommer er ikke alle disse tonnene med salt borte, de finnes fortsatt i naturen. Salt er giftig i store mengder, og vegetasjonen langs veiene ødelegges av saltspruten.
Slike skader er størst noen titalls meter ut fra veiene, men saltlaken kan også ta med seg giftige metaller på vei gjennom jorden og ut i elver og vann.
– I spesielle situasjoner kan det gjøre vannet giftig for fisk, forteller Geir Johnsen i Rådgivende Biologer AS, som har undersøkt effekten saltingen har.
Innsjøen dør
Saltet har også en annen alvorlig konsekvens. Saltvann er nemlig tyngre enn ferskvann, og synker til bunns når det når frem til vann og innsjøer.
– Der kan det bli værende, forklarer Johnsen, og når våren kommer hindrer saltvannet friskt oksygenrikt vann i å nå ned til bunnen av sjøene.
Resultatet er at bunnen av mange norske innsjøer er svovelstinkende pøler.
– Biologisk sett er dypvannet dødt, helt uten liv, sier Johnsen.
Problemet er størst i de dypeste innsjøene, og saltmengden i vannet øker år for år. I en forskningsrapport fra 2006 konkluderes det med at en kilometer normalt saltet vei i nedslagsfeltet til en innsjø er nok til at det dannes et saltholdig bunnlag.
Kosting
Statens Vegvesen er klar over skadevirkningene, og har som ambisjon å senke saltmengden til 100.000 tonn i året.
Det går med mer salt dersom det ligger mye snø på veien, og Vegvesenet fant ut at saltmengden nesten kunne halveres dersom snøen ble kostet bort med samme type utstyr som brukes for å rydde flyplasser.
Måten det saltes på kan også forbedres.
Ved vanlig salting kastes tørt grovt salt ut på veien. Forsøkene til Vegvesenet viser at trafikken har blåst 80-90 prosent av det bort fra veibanen etter bare et kvarter. Dersom finkornet salt blandes med vann og sprøytes ut som en grøt, ligger derimot 85-95 prosent av det igjen selv etter et døgn.
