Du tråkker deg fra tue til tue i en myr høyt til fjells, og stopper plutselig opp – oljesøl, her?!
I vannet flyter det et belegg som skinner i alle regnbuens farger, en typisk oljeflekk. Det kan være lekkasje fra en snøskuter sist vinter, men forklaringen er sannsynligvis en annen.
Veldig tynt
Det som flyter på vannpyttene er oftest et veldig tynt lag av jernoksid, som dannes i jernholdige myrer med surt og oksygenfattig vann. Filmen som flyter på vannet er ikke tykkere enn bølgelengden til lys.
– Så tynn at vi ikke ser selve filmen, fortalte Martin Ystenes, nå pensjonert kjemiprofessor ved NTNU, da vi pratet sammen om fenomenet for en tid tilbake.
– Det som skaper fargene er et optisk fenomen som skyldes at lyset reflekteres ulikt fra filmen og fra vannet, og både fra oversiden og undersiden av filmen, forklarte Ystenes.
Rust
Filmen på vannpytten dannes fordi det finnes to former av jernoksid. En form som kan løses opp i surt vann med lite oksygen, Fe2+, og en form som ikke løses opp av vann, Fe3+.
Den siste formen kjenner du godt til, det er vanlig rust.
I myrer der det er mye jern og lite oksygen finnes det mye Fe2+ i vannet. I overflaten av vannpytten kommer Fe2+ i kontakt med luft, og omdannes til Fe3+.
– På det stille vannet danner det seg en film av rust som er helt tett. Den stenger for luften slik at den ikke slipper ned til vannet med Fe2+, og filmen slutter å vokse, sa Ystenes.
Det er altså derfor filmen blir så ekstremt tynn at den ser ut som olje.