Alle vet at det er lunest når du sitter i le for vinden. Her er forklaringen på hvorfor er det sånn.
Det er ikke bare temperaturen som avgjør hvor kaldt det føles på en kjølig dag. Selv en lav vårsol varmer i fjeset, mens litt vind kan gjøre en ellers fin dag sur og kald. Er du våt blir du fort iskald selv i flere plussgrader.
Solen i fjeset er lettest å forklare. Varmen når oss som fra en stråleovn. Den får ikke temperaturen i luften til å stige, men du blir varm der strålene treffer. Det er mye psykologi i dette. En liten lunk i fjeset får det til å kjennes mye varmere.
Luft isolerer
Luft er en elendig varmeleder og isolerer derfor godt. Det er grunnen til at vi pakker oss inn i tjukke gensere om vinteren. Ullen inneholder masse luft, som kroppen vår varmer opp. Når luften først er varmet opp holder den godt på varmen, og genseren kjennes lun og god.
Men det er viktig å ha en vindjakke utenpå. Den varme luften forsvinner lett ut av den løse genseren, og da må vi varme opp ny luft. Det stjeler varme fra kroppen og vi begynner å fryse.
Det er det samme som skjer når det blåser.
I vindstille vær holder luften rundt kroppen seg i ro, mens litt vind gjør at den oppvarmede luften hele tiden byttes ut med ny og kald luft. Jo mer det blåser, jo raskere blir luften byttet ut.
Kroppens kjølesystem
Går du fort og blir svett, begynner du raskt å fryse dersom du setter deg ned. Det er fordi fuktigheten på huden og i klærne fordamper, og det krever varme.
Lufttørkeren på toalettet utnytter dette. Den varme luften kjennes kjølig så lenge hendene dine er fuktige, det er først når du er tørr der blir varmt.
Svette er kroppens kjølesystem. Å svette er viktig når det er hett ute, men blåser det blir det fort kaldere enn du setter pris på. Og jo mer det blåser, jo kaldere blir det.
Så kaldt oppleves det
Du må altså kle deg bedre på en vindfull dag, enn dersom det er stille, selv om temperaturen er den samme.
Det finnes tabeller for hvor mye kaldere vinden får det til å føles, men både Yr og TV 2 har gjort det enkelt for deg: Sjekk antall grader etter teksten «Føles som». Her er vinden tatt med i beregningen, så det er denne temperaturen du skal kle deg etter.
Jo kaldere det er, jo viktigere er det å ta hensyn til vinden. Er det tre plussgrader og ni sekundmeter vind, frisk bris, må du kle deg som om det var tre kuldegrader. Er det minus ti og frisk bris må du kle deg som om det er minus tjue.
Frostskader
Der huden er bar er det ikke noe som holder luften i ro. Her fryser du naturlig nok raskest og mest, og får lettest frostskader om vinteren. Under en forfrysning dannes det iskrystaller i huden, og de sprenger i stykker celler og blodårer. Huden blir først hvit og du kjenner at det svir.
Fortsetter du å fryse går smerten fort over, så sjekk turfølget ditt for hvite flekker i fjeset. Får du ikke varmet huden opp fryser vevet dypere nedover, og du kan ende opp med store skader.
Her kan du lese mer om frostskader.
Pass godt på ungene
Har du med deg barn ut i kulden må du huske på en ting til. Det er ofte kaldere ved bakken enn en meter høyere opp, og ligger det snø føyker det mest i barnevogn- og pulk-høyde. I tillegg er barn små, og det går raskere å kjøle ned en liten kropp enn en stor en.
