I juli 2023 leide vi et gammelt hus i Burgund i Frankrike. Rundt den lille landsbyen var det marker der det gresset kyr, åkre med solsikker, og flekker med skog. De fleste vinmarkene lå noen kilometer unna, i åssidene nordover mot Dijon.
Vi oppdaget fort at vi ikke bodde alene i steinhuset. På vei ut til gårdsplassen og syklene vi fartet rundt med, skremte vi flere ganger opp en fugl på størrelse med en due – med en imponerende fjærdrakt.
Vi delte hus med et hærfuglpar.
De hadde laget seg et rede i en av veggene, og kom flygende med det som må ha vært store larver i nebbet. Det var fint at de holdt seg i ytterveggen, hærfuglen er nemlig en skikkelig grisefugl. Redet er fullt av avføring, noe som skal være en måte å beskytte det mot rovdyr på.
Hærfuglen har fått navnet sitt fra den store fjærkammen på hodet, som får dem til å ligne på oldtidens romerske soldater. Kjønnene er ganske like, så vi kunne ikke se om de var hannen eller hunnen som kom flaksende. Flukten er lite elegant, de ser nesten ut som en stor sommefugl.
Hærfuglene er vaktsomme. Var vi i nærheten av redet, landet de på taket, løftet på fjærkammen på hodet, og ventet med å fly inn til vi var borte. Hærfuglen legger opp til åtte egg, men vi så ikke flere enn to-tre gapende nebb inne der inne i steinveggen.
Hærfuglene finnes i hele Europa, nord i Afrika og i Asia. Hærfuglen er trekkfugler, og de fleste som hekker i Europa tilbringer vinteren sør for Sahara i Afrika. En egen undergruppe av hærfuglen holder til i det sørlige Afrika hele året.
Det har vært sett hærfugl i Norge også, så langt nord som til Finnmark. Men disse er bare på tur, fuglene hekker ikke i Skandinavia.
