I dag er dag og natt like lange, på hele kloden. Endelig er det vårjevndøgn.
Siden vintersolverv i desember, årets lengste natt, har dagen tatt innpå, sakte men sikkert.
Jordaksen står litt på skrå i forhold til den banen vi følger rundt Solen. Det gir oss årstidene. Om vinteren tipper aksen bort fra Solen her nord. Så mye, at solen ikke kommer over horisonten aller lengst nord; det er mørketid.
Her kan du se hvordan jordaksen heller ved vintersolverv, vårjevndøgn, sommersolverv, og høstjevndøgn. Figuren er hentet fra boken Solen – vår livgivende stjerne av Paal Brekke.
På vårjevndøgn står aksen rett opp i forhold til Solen. Den skinner rett over ekvator, og dag og natt er like lange på hele kloden.
Eller for å være helt presis, neste like lange.
Bare nesten
I Oslo er dagen 12 timer og 13 minutter lang i dag, 26 minutter lenger enn natten altså. Årsaken er at dagen starter på det tidspunktet solskiven titter over horisonten, og ikke slutter før solen er helt under horisonten igjen.
I tillegg bøyer atomosfæren lyset fra solen, slik at solen «løftes» litt opp. Den effekten er størst nord og sør på kloden, der solen står lavest på himmelen.
Denne effekten gjør at dagen er seks minutter lenger i Tromsø enn i Oslo på vårjevndøgn.
Utover våren tipper jordaksen mer og mer inn mot Solen, helt til det er stopp på sommersolverv den 21. juni. Da er det midnattsol i nord, og vi begynner på en ny runde mot vinter, mørke og kulde.
Bare en
Et sted på kloden opplever årets eneste soloppgang i dag. På Nordpolen går mørketid rett over i midnattsol.
Her holder solen seg over horisonten helt til høstjevndøgn den 22. september. Da går solen ned, for første og eneste gang.
