Ser du på bildet over, tatt midt på dagen 4. januar, virker det kanskje merkelig. Men nå – bare et par uker etter vintersolverv, er jorden nærmest solen. Det er perihelion.
Banen som jorden følger rundt solen er nemlig ikke en sirkel, men en ellipse. I begynnelsen av januar er avstanden 147.098.070 km, i aphelion i begynnelsen av juli 152.097.700 km. Forskjellen er altså 4.999.630 kilometer, som er 13 ganger avstanden mellom jorden og månen.
Mer lys
Forskjellen i avstand merkes, solinnstrålingen i juli er bare 93,55 % av innstrålingen i januar. Det skal vi kanskje være glade for – sommeren på den nordlige halvkule er varm nok som det er. Siden det er mer land på den nordlige halvkule, er sommeren her 2,3 grader varmere i gjennomsnitt enn sommeren i sør. På den sørlige halvkule er det mer hav, som det tar lenger tid å varme opp enn land.
En annen positiv ting for oss her nord, er at sommeren her varer lenger. Ellipseformen gjør at det tar mer tid for jorden å bevege seg fra sommersolverv i juni til høstjevndøgn i september, enn fra vintersolverv i desember til vårjevndøgn i mars. Sommeren på den nordlige halvkule er derfor 93 dager lang, mot 89 dager på den sørlige halvkule.
Springflo
Flo og fjære styres både av solen og månen. Når de to er på samme linje i forhold til jorden får vi springflo, og siden vi er nærmest solen om vinteren trekker solen mer på havet. Springfloen er derfor en god del høyere om vinteren enn om sommeren.
Effekten av at månen roterer rundt jorden gjør at ellipsebanen vår rundt solen varierer litt fra år til år. Datoen for perhelion og aphelion varierer derfor litt, under er en oversikt for de neste årene.
| År | Perihelion | Aphelion |
|---|---|---|
| 2022 | 4. januar | 4. juli |
| 2023 | 4. januar | 6. juli |
| 2024 | 3. januar | 5. juli |
| 2025 | 4. januar | 3. juli |
| 2026 | 3. januar | 6. juli |
| 2027 | 3. januar | 5. juli |
| 2028 | 5. januar | 3. juli |
| 2029 | 2. januar | 6. juli |
