Klimaendringene kan være årsaken til beinkulden

I overgangen 2022 – 2023 har det både vært ekstremt kaldt i Nord-Amerika, og ekstremt varmt i Europa. Begge deler kan skyldes den globale oppvarmingen.

Vi begynner med varmen i januar.

Hetebølge

2023 startet med ekstremvarme i Europa. De første dagene i januar var det 10-20 grader varmere enn normalt, aller varmest i Sentral-Europa. I Sveits og Polen ble det målt 19 grader om natten, nesten tropenatt i januar altså.

Det ble satt nye januar-rekorder både i Spania, Polen, Tyskland, Nederland, Frankrike, Danmark, Latvia, Litauen, Belarus og Tsjekkia med flere graders margin. I Warsawa endte den nye rekorden 5,1 grader over den gamle.

Varmen strakte seg langt nordover, på Sjælland i Danmark ble det målt 12,6 grader, det normale er mellom en og to pluss.

Heten overrasket meteorologene.

– Europa opplever den verste hetebølgen som noen sinne registrert, skrev Colin McCarthy på Twitter. Kartet han la ut viser avviket fra normal temperatur.

– Virkelig enestående i moderne tid, skrev Scott Duncan på Twitter.

– Dette er det mest ekstreme været vi har opplevd i Europa, ingen ting er en gang i nærheten, sa klimatologen Maximiliano Herrera til Washington Post.

Norge slapp unna, her var det kaldere enn normalt i det meste av landet, snø, is og glatte veier.

Den varme luften kom opp fra Vest-Afrika, tatt med av et høytrykk inne i Middelhavet. Kartet fra Nullschool viser situasjonen 1. januar klokken 12 UTC.

Hetebølgen var på mange måter en naturlig finale for året 2022. Året var det femte varmeste året som er registrert globalt, det nest varmeste dersom vi bare ser på Europa, og med den varmeste sommeren som er registrert i Europa. Dette på tross av at 2022 var et La Niña-år: Temperaturen i overflaten sentralt og øst i Stillehavet er mye lavere enn normalt, noe som gjør vintrene i Sør-Europa kaldere og tørrere enn normalt.

Global oppvarming

Medier over hele kloden skrev selvsagt om det uvanlige januarværet. Bergens Tidende intervjuet klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt. Han forteller at det som skjedde ikke bare handler om varm luft fra Afrika, det er en del av en langvarig trend.

Fra kommentarfeltet til Bergens Tidende

– Vi ser at temperaturrekordene faller oftere enn de ellers burde gjort hvis det ikke hadde vært en global oppvarming. Det er et konsistent bilde, og det vi forventer, sier han til BT.

I kommentarfeltet under artikkelen i BT finnes det både innlegg av folk som er urolige for det som nå skjer, og av klimafornektere som mener at det ikke har noe med global oppvarming å gjøre.

To av kommentarene viser til den ekstreme kulden som rammet Nord-Amerika i desember.

Det er et dårlig eksempel, kuldeutbrudd som dette, eller bombesykloner som amerikanske medier kaller det, kan tvert i mot være en konsekvens av den globale oppvarmingen.

Beinkaldt

Den 18. desember 2022 ropte meteorologene varsku.

– Prognosene viser at et arktisk kuldeutbrudd kommer til å trenger seg gjennom Canada og inn i USA bare noen dager før juleferien. De iskalde luftmassene kan gjøre at millioner av mennesker i Sentral- og Midtvesten kan få historisk lave temperaturer, og nå langt sør og sørøst i USA. Utbruddet kan føre til en kraftig vinterstorm, som kan utvikle seg til en bombesyklon, og dekke områdene ved De store sjøene og videre nordøstover med dyp snø før jul, advarte Severe Weather.

Og de fikk rett. Som kartet over viser strakte tungen med kald polarluft seg gjennom Canada og det sentrale USA, helt til Mexicogolfen. Bildet øverst viser Nasjonalgarden som rydder snø ved et sykehjem Cheektowaga i staten New York. 26. desember.

Der den kalde luften fra nord møtte mild og fuktig luft lenger sør utviklet det seg et kraftig lavtrykk, med store mengder nedbør. Kulden og det kraftige snøfallet tok livet av minst 98 mennesker i USA, de fleste ved Lake Erie, på grensen mot Canada.

Vindsystemene grenser inn mot hverandre. Illustrasjon: Wikipedia / Ronald Toppe
Jetstrømmen Kart: Frode Korneliussen / StormGeo

Denne kalde polarluften holder seg normalt over Arktis, låst på plass av den polare jetstrømmen.

Jetstrømmen er et belte av sterk vind, som ligger i skillet mellom den kalde luften over polområdet, og den mildere luften lenger sør.

Den styrer det aller meste av været her nord. Der jetstrømmen slynger seg, danner det seg høytrykk og lavtrykk i buktene.

Nå lurer klimaforskere på om det skjer noe med jetstrømmen.

Større slynger

De siste 50 årene har den globale temperaturen steget med i overkant av en grad. Men oppvarmingen har ikke vært lik over alt, i Arktis har temperaturen steget mer enn dobbelt så mye.

Det gjør at temperaturforskjellen mellom Arktis og områdene lenger sør er blitt mindre, noe som svekker jetstrømmen. Den slynger seg mer, akkurat som en elv som renner langsomt slynger seg mer enn en som renner raskt .

Over jetstrømmen, høyt oppe i stratosfæren, bygger det hver vinter seg opp en enorm virvel av kald luft, polar vortex på engelsk. Blir slyngene i jetstrømmen store, og varer lenge nok, kan det strømme varm luft oppover, og få polarvirvelen til å bryte sammen. Noen ganger deler den seg opp, og denne iskalde luften kan ta turen sørover, slik vi opplevde både julen 2022 og i februar 2019.

Etter vinterstormen som rammet USA i 2019 viste Donald Trump at han ikke skjønner forskjellen på vær og klima, og at han ikke en gang forsøkte å sette seg inn i hva som skjedde.

Klimaforskerne er ikke sikre på sammenhengen. Ikke alle kaldluftsutbrudd har skjedd fordi polarvirvelen har brutt sammen, og den har brutt sammen uten at det kald luft har strømmet sørover.

Men muligheten er der. Vi kan altså gå mot vintre som både er mye mildere enn det vi har vært vant til, samtidig som vi må være forberedt på plutselige kuldebølger med heftige vinterstormer.

Her er svaret til Donald Trump fra hans eget meteorologiske institutt, NOAA