I mars og april er det fortsatt vinter og mye snø i fjellet. Dagene er lange og temperaturen behagelig, den beste delen av skisesongen.
Den siste uken i mars 2014 lå det et stort høytrykk over nesten hele landet.
Fjellet i Sør-Norge badet i sol, og varselet for torsdag 27. mars lovet lite vind, og bare et par kuldegrader på toppen av fjellet Lønahorgi på Voss.
I lavlandet er det bart, men regnet som plasket i asfalten nede ved kysten for en uke siden falt som tørr og fin snø oppe i fjellet.
Drømmeforhold for en topptur på ski – jeg tok meg en fridag, og dro til fjells.
Videoen fra turen ser du lenger nede
Randone
Vestlendinger har alltid gått toppturer på ski. Vi har ikke hatt noe valg, her borte er det dårlig med flate vidder. Vil du over tregrensen må du klatre opp, og kjøre ned igjen.
Men de siste årene har utstyret endret seg radikalt. Nå slipper jeg å stå ustøtt ned bratte heng på langrennski. Ranndonée er fransk, og betyr fjelltur. Begrepet har gitt navn til en ny type utstyr skreddersydd for toppturer om våren.
Skiene er lette, og litt bredere enn slalåmski til bruk i preparerte skibakker. Det gjør at de flyter godt i løssnøen. Foran og bak er det fester for skifeller, som gjør at du kan tråkke rett opp skikkelig bratte bakker.
Støvlene er også lette, og de kan stilles inn både for gåturen opp og kjøreturen ned. De festes til skiene med bindinger som lar hælen være løs oppover. Nedover sitter du fast som i vanlige slalåmbindinger. Stavene kan justeres; lange på vei opp, kortere på vei ned.
Du kvier deg ikke lenger til nedoverturen. De kronglete nedkjøringene som var et mareritt med langrennski går nå som en lek. Tryner du, og det gjør du av og til når du kjører utenfor løypene, så løser bindingene seg ut.
Svett tur
Selv om utstyret er lett, er det både langt og bratt opp til masten på Lønahorgi, 1410 meter over havet. Jeg begynner turen i Bavallen på 300 meter, der skiheisene starter. Topptur er topptur, så jeg dropper heisen og tråkker opp i kanten av utforløypen.
Det er i terrenget her jeg har lyst til å kjøre ned igjen, og da må jeg finne ut hvor det er snø, og hvor det er smeltet frem stein og fjell.
Jeg går med jakken åpen og fleecen i sekken. Hjelmen henger bakpå. En tynn lue holder lenge oppover. Det viktigste nå er solkrem og nok vann.
Rett ved siden av meg flyr det opp en rype. Den er ikke helt hvit lenger, sommeren er ikke langt unna!
Første pause er ved toppen av skitrekket Horgaletten. Jeg er på 950 meter, og det er tid for litt mat. Føret har gått fra vått til tørt. Snøen er avblåst og skavlete, det blåste godt her onsdag.
En kar med speedskjerm tar av ned den veien jeg har tenkt å kjøre ned. Skjermen ligner på en paraglider, men er så liten at han bare kan fly korte stykker.
Herfra og opp er det slutt på skibakkene, nå går sporet langs i terrenget. Her er løypen godt merket og kjørt opp med skuter. På de fleste andre toppene må du finne veien selv.
Det går mest opp, men også litt nedover her og der. Nedoverbakker med feller under absolutt hele skien er ikke kjekt, men bakkene skal være lange og bratte før du tar av fellene.
På toppen
Jeg stopper på kanten før den siste flaten bort mot toppen. Generatoren til radiomasten lager mye støy, så det er kjekkere å spise den siste matpakken her, 1375 meter over havet.
Utsikten er fantastisk, hele veien rundt er det topper å klatre opp på. Men ikke alene, tøffe turer i terrenget er det tryggest å gå sammen med noen. Lønahorgi er så mye brukt at du ikke risikerer å bli liggende om noe skulle skje.
Av med fellene, bakbindingene vris med tappene frem slik at hælene sitter fast, støvlene i nedovermodus, og så utfor. Først i skutersporet, og så ut i terrenget lenger nede der føret er bløtere.
Skredfare?
Jeg tar ikke sjansen på å kjøre ned offpiste-området som kalles Bodegaen. Hengene her er kjekke tidligere på vinteren, men nå var det gått flere små våte skred, og jeg ville ikke risikerer å løse ut flere.
Skredfaren er et mindre problem nå om våren enn tidligere på vinteren.
Når temperaturen stiger utover våren forsvinner de svake lagene nede i snødekket, og det blir mer stabilt. Nå løsner det færre store flakskred.
De skredene som går er våte løse skred, og de løsner vanligvis ut på dagen når solen har stått på en stund.
Her er sjekklisten
En randotur er ikke helt som en vanlig skitur. Før du legger avgårde er det noen viktige ting å huske på.
- Formen din
En randotur går bratt oppover. Selv om utstyret er relativt lett, er det tungt å gå oppover i time etter time. Kjenn din egen begrensning, og snu før du er helt tom for krefter, selv om toppen bare er «rett der oppe». Du skal trygt ned igjen også.
- Utstyret
Sjekk alltid utstyret før du drar. Funker randobindingen, og er den fortsatt rett innstilt? Jeg har opplevd at noen har lånt skiene mine, og stilt på bindingene uten å skru dem tilbake. Har du med deg alle delene som skal til for å sette støvlene i nedover-modus? Er det to siffer i kuldegradene og litt vind oppe på en topp, er det ikke mye du klarer å fikse med bare fingre.
Ta med en ekstra varm jakke til pausene.
- Nok mat og drikke
Ha alltid med mat og drikke. Du er utenfor tilrettelagte løyper, og må av og til ta omveier som gjør turen lenger enn planlagt. Lavt blodsukker og for lite vann er farlig, du mister både styrke, utholdenhet, balanse og vurderingsevne. Vann på termos er smart, en vannflaske i sekken kan fort fryse til is. Det kan også vannet i slangen fra en vannsekk.
- Været
Det er været og ikke kalenderen som må få siste ord når du drar på topptur, så sjekk varslene før du drar ut. Været snur fort i fjellet, og er du litt svett høyt oppe på en utsatt topp skal det ikke mye vind til før du begynner å fryse.
- Skredfare og terrengforhold
Gøy ned er ofte synonymt med bratt. Du må derfor sjekke de generelle skredvarslene på varsom.no før du drar, og vurdere faren akkurat der du er, på vei opp. Det er smart å gå samme vei opp som du skal ned, dersom du ikke kjenner ruten godt. Å møte et stup du ikke var klar over er ikke kjekt.
- Dra tidlig
Nå som det er vår og varmt midt på dagen må du ikke drøye for lenge før du starter på turen. Kommer du deg tidlig ut kan du labbe oppover når det er hardt, og kjøre ned i igjen når solen har gjort snøen bløt og deilig.
