Sollys er bra for oss, men bare i passelige doser.
Får vi for mye sol blir vi brent, og vi risikerer hudskader og i verste fall hudkreft.
Det finnes flere former for hudkreft, fra den milde varianten som ikke sprer seg og kan fryses bort av legen, til malignt melanom, føflekkreft.
Føflekkreft er skummelt. Den kan være vanskelig oppdage, og har høy dødelighet. I Norge dør ti ganger så mange av denne kreftformen som av andre former for hudkreft.
Siden 1950-tallet har antall tilfeller av føflekkreft i Norge økt med over 500 prosent.
– Sykdommen utgjør nå et betydelig helseproblem, skriver Anne Karen Vøien ved Det medisinske fakultet i Oslo.
Årsaken til økningen er at vi soler oss mer enn før. Vi har mer tid til å være ute, vi har råd til å reise på solferie om vinteren, og vi synes brunfarge er flott.
UV-stråling
Det er UV-strålene i sollyset som gjør oss brune, og som skader huden vår i for store doser.
UV-stråler er lys med så kort bølgelengde at vi ikke kan se det. Lyset deles i tre grupper.
UVC er dødelig, men heldigvis absorberes denne delen av lyset i atmosfæren før det når ned til bakken.
UVB gir oss den dype brunfargen, og er den delen av UV-strålingen som lettest gjør oss solbrent. UVB gjør huden tykkere og mer rynket, og den kan gi oss hudkreft. Det er derfor denne delen av UV-strålingen solkremene er laget for å fjerne.
Mengden UVB varierer med tykkelsen på ozonlaget oppe i stratosfæren.
UVA gir også brunfarge, men gjør oss ikke så lett brent. Det er derfor UV-lys du får mest av i solarier. Denne delen av UV-strålingen har ikke vært sett på som spesielt farlig. Før nå.
Blir lurt av solkremen
Forskning viser at UVA ikke er så ufarlig som vi har trodd.
Resultatene tyder på at UVA kan være den viktigste årsaken til føflekkreft, mens UVB er hovedårsaken bak de mindre farlige hudkreft-formene.
Årsaken er at UVA trenger dypere ned i huden enn UVB, og at det er der føflekkreften starter.
Stemmer dette, kan solkremen lure deg til å utsette deg for mye større risiko enn om du ikke hadde smurt deg i det hele tatt.
Årsaken er at solkrem beskytter bedre mot UVB enn UVA.
Siden 2006 har det vært anbefalt at forholdet mellom UVB- og UVA-beskyttelse er minst 3:1. Det betyr at en krem med faktor 15 for UVB har faktor 5 for UVA.
Faktor 15 betyr at du kan være 15 ganger lenger i solen uten å bli brent enn uten solkrem. Uten krem ville du kanskje kledd på deg etter en halvtime. Med krem kan du sole deg i timesvis uten å bli rød.
Dersom du soler deg lenger fordi du har smurt deg med solkrem, kan resultatet bli at du får i deg like mye UVB som om du ikke hadde smurt deg – og mye mer UVA.
Droppe kremen?
Noen hudleger anbefaler derfor å droppe solkremen. Da forteller de varme skuldrene deg når du har fått nok sol.
De enste gangene du likevel bør smøre deg, er nå du er nødt til å være ute i solen. For eksempel dersom du har jobben din utendørs.
De fleste hudleger vil likevel at du bruker solkrem, spesielt dersom du har hud som tåler lite sol.
Da er det viktig å lete etter solkrem med høy faktor for UVA, og gjerne en solkrem som både inneholder solfaktor og fargestoffer som reflekterer sollyset.
Husk å smøre tykt på, og smøre ofte. Slurver du kan det redusere effekten av solkremen med 75 prosent.
De siste årene er solkrem på sprayflaske blitt populære. De skal du holde deg unna.
– Sprayene er ikke særlig effektive, laget blir for tynt, skriver Caroline Eikeseth i en rapport.
De beste tipsene dersom du vil bli brun uten å øke risikoen for å få føflekkreft, er å unngå solen når den er på det sterkeste.
Ikke sjokk-sole deg for å bli brun, og kom deg ut av solen før du blir rød. Bruk klær som beskyttelse i stedet for solkrem, og dropp solarium.
Kilder: Caroline Eikeseth: Er det en sammenheng mellom bruk av solkrem og økt insidens av malignt melanom? og Anne Karen Vøien: UV-stråler og malignt melanom
