Trost og sisik, gjøk og stær stikker til sol og varme når vinteren kommer. Hvorfor drar ikke meiser, spurv og dompap sin vei?
Når grågåsen flyr sørover i store og uryddige V-er vet vi at høsten er kommet. Gåseflokkene tilbringer vinteren i Spania, akkurat som mange norske pensjonister.
Linerle og gjøk drar til Nord-Afrika, taksvaler og låvesvalene til Sør-Afrika, mens rødnebbternene flyr halve kloden rundt, helt til Antarktis.
I båthallen sør for Bergen hekker det både låvesvale og taksvale. Den første i videoen under er en låvesvale, med rustrødt fjes og mørkt bryst. De to siste er taksvaler. Det ser du fordi den hvite buken når helt opp til nebbet.
Svalene kommer hver vår, og bygger redene sine av jord og leire oppe på takbjelkene. Ingen av oss liker å få et rede rett over båten, den blir fort tilgriset av møkken foreldrene lemper. Men de må jo ha et sted å bo, så vi dekker til båtene og lar rulleporten inn til hallen stå på gløtt slik at de kommer seg inn og ut.
Våren
Svalene våre har en lang tur bak seg, og taksvalene står nå på rødlisten over truede arter. Men meiser, spurv, og dompap blir. Liker de vinteren?
Nei, de fuglene som blir her om vinteren er ikke spesielt glade i snø og kulde.
De sliter med å finne seg mat og vann. Sist vinter var beinkald i Danmark, og en fjerdedel av de danske småfuglene frøs i hjel, ifølge forskning.dk.
Det er ikke vinteren som gjør at fuglene blir, det er våren. Fuglene som ikke trekker sørover er først i køen når de beste hekkeplassene skal velges.
Farlig
Varmen i Spania er deilig, men turen er ikke uten risiko.
Sterk vind kan blåse fuglene ut over Atlanterhavet. Rovfugler er på jakt etter dem, og mange arter trekker derfor bare om natten. Heller ikke det er trygt, flaggermus ved Middelhavet er spesialister på å snappe småfugler i luften.
– Det er masse ulemper med å forlate skogen, sier zoologiprofessor Jon Fjeldså til forskning.dk. Der er de kjent, og vet hvor det er mat å finne.
De småfuglene som overvintrer tilpasser seg raskt miljøet, og oppholder seg der det er mest mat å finne. I hagene våre for eksempel.
Fugler som mates gjennom vinteren stiller sterkt når våren kommer. De er gode og runde, og legger egg tidligere enn fugler som ikke har brukt fuglebrettet.
Men når våren kommer må du slutte matingen.
Les: Nå kan du slutte å mate småfuglene
Forandres
Livet på fuglebrettet forandrer fuglene.
Munk har fått navnet sitt av den brune hetten den har på hodet, og trekker til Spania om vinteren.
Vingene er lange og smale, godt tilpasset den lange flyturen sørover. Nebbet er kraftig, slik at de klarer å spise oliven, bær og frukt.
På 60-tallet en gang bommet en gruppe munker på retningen. De hadde tilbrakt sommeren i Tyskland, og skulle til Spania, men havnet i England i stedet.
– De overlevde helt tilfeldig, forteller Martin Schaefer til videnskap.dk.
Reisen var ikke så langt at fuglene var utslitte da de landet, og det var mat å finne på fuglebrettene.
Ungene til fuglene som bommet på kursen har den samme genetiske defekten, og finner heller ikke veien til Spania. Nå overvintrer rundt ti prosent av de sørtyske munkene i England.
Martin Schaefer har forsket på dem, og funnet ut at vinteren i England har forandret fuglene.
Etter 30 generasjoner er de spisse vingene blitt rundere, noe som gjør at fuglene kan svinge krappere. Nebbene er blitt lengre og smalere, bedre tilpasset den maten de finner på de engelske fuglebrettene.
