Derfor blir det stormflo

Lavtrykkene som gir storm og uvær langs kysten har enda et ess i ermet. De kan lage stormflo.

Bildet over viser hvordan det så ut på Hjellestad like sør for Bergen en time etter flo sjø om ettermiddagen 14. januar 2020. Vannet sto langt over bryggen, en god halvmeter høyere enn normalt som varselet fra Kartverket forteller. Den blå kurven ligger langt over den røde – som viser hvor høyt sjøen ville gått dersom været ikke hadde vært med å bidra.

Flo og fjære

Flo og fjære har vi to ganger i døgnet. Det er solen og månen som er motorene bak, de trekker havet litt til seg.

Men også været avgjør altså hvor høyt havet stiger.

Som navnet sier – i lavtrykk er lufttrykket lavt. Det betyr at det er mindre vekt som presser ned mot havoverflaten, og den løfter seg derfor litt opp.

Når det i tillegg blåser inn mot kysten presses vannet inn mot land, og stiger enda høyere.

Sørger et kraftig lavtrykk for sterk vind inn mot land når det allerede er springflo, kan vannstanden bli så høy at floen når langt inn over land.

Ikke pent og forsiktig, men sammen med store og ødeleggende bølger.

Slik bidrar været til at det blir stormflo. Figur: Basert på Wikipedia

Videoen under viser hvor ille en stormflo kan være. Den 28. september 2022, traff orkanen Ian land i Florida. Stormfloen gjorde at sjøen steg med 4,5 meter, langt innover land.

Springflo

Hvor høyt havet når, varierer gjennom døgnet. Seks timer etter høyvann er det lavvann, så høyvann igjen seks timer etter, og slik fortsetter det.

Noen steder forsterker tidsvannsbølgene hverander, og høyden på flo og fjære varierer derfor rundt om på kloden. Langs de hvite strekene er det flo på samme tid, og fjære på samme tid. Avstanden mellom de hvite strekene er en time. Kart: NASA / GSFC

Solen og månen setter opp store bølger ute på havet, som så flytter seg rundt kloden. Hvor stor forskjell det er på flo og fjære et sted påvirkes av havbunnen, øyer, sund og fjorder.

To ganger i måneden er solen, månen og jorden på linje. De trekker på havet i samme retning, og vi opplever springflo og nippfjære.

Når månen er halv, er forskjellen på flo og fjære minst.

Hos Kartverket kan du følge flo og fjære direkte, og se både beregningene og observert vannstand.

Hvor høye bølger

Sterk vind gir store bølger. Bølgene blir ekstra store dersom det blåser lenge i samme retning, og der bølgene får en lang strekning å vokse på.

Når meteorologene forteller om hvor høye bølgene blir bruker de vanligvis begrepet signifikant bølgehøyde. Den er definert som gjennomsnittshøyden til den høyeste tredjedelen av bølgene, målt i løpet av 20 minutter.

De fleste bølgene er mye lavere enn den signifikante bølgehøyden, men de høyeste bølgetoppene rager nesten to ganger over. Figur: Basert på NOAA

De aller høyeste bølgetoppene rager derfor mye høyere i været enn den signifikante bølgehøyden. Som en tommelfingerregel finner du høyden på de høyeste bølgene ved å multiplisere signifikant bølgehøyde med 1,8.

Er den signifikante høyden 10 meter, er de høyeste bølgene 10 x 1,8 = 18 meter høye.