Nå blir det endelig lysere

Under ser du hvordan mørket la seg over Bergen fredag 13. desember. Klokken er 16 når kamera slås på, og 17.30 når filmen stopper, men hastigheten er skrudd kraftig opp. De 90 minuttene gjøres unna på under 50 sekunder.

Da bildene ble tatt fredag 13. desember sto solen opp klokken 9.36, og gikk ned igjen klokken 15.28. Dagen var bare 5 timer og 51 minutter lang, 13 timer og 10 minutter kortere enn på årets lyseste dag.

Frem til 22. desember blir dagen enda sju minutter kortere, men så er det slutt. Solen snur. Klokken 05.19 får lyset endelig overtaket igjen.

Slik varierer daglengden gjennom året i Bergen. Endringen fra dag til dag er størst ved jevndøgnene, og minst når solen snur. Illustrasjon: Ronald Toppe / TV 2
Slik varierer daglengden gjennom året i Bergen. Endringen fra dag til dag er størst ved jevndøgnene, og minst når solen snur. Illustrasjon: Ronald Toppe / TV 2

Vi merker ikke mye til solsnuen dagene etter. Den 23. desember er dagen bare blitt ett minutt lenger. Ved solvervene i juni og desember skjer endringen langsomt, det er ved høst- og vårjevndøgn det går raskest. I 2020 er vårjevndøgn 20, mars, da er solen oppe fem-seks minutter lenger enn dagen før.

Aksen tipper

Vi sier at solen snur, men egentlig er det den nordlige enden av jordaksen som begynner å tippe tilbake mot solen.

Her kan du se hvordan jordaksen heller ved vintersolverv, vårjevndøgn, sommersolverv, og høstjevndøgn. Figuren er hentet fra boken Solen – vår livgivende stjerne av Paal Brekke.
Her kan du se hvordan jordaksen heller ved vintersolverv, vårjevndøgn, sommersolverv, og høstjevndøgn. Figuren er hentet fra boken Solen – vår livgivende stjerne av Paal Brekke.

Jorden snurrer rundt en gang i døgnet, litt på skrå i forhold til den banen den følger rundt solen.

Når det er vinter her nord tipper aksen bort fra solen. Så langt bort at solen ikke når over horisonten lengst nord. Der er det mørketid. Når det er vintersolverv når solen akkurat over horisonten ved den nordlige polarsirkelen.

Utover vinteren flytter jorden seg videre rundt solen, og vi opplever det som om aksen retter seg mer og mer opp. På vårjevndøgn står solen rett over ekvator, og dag og natt er like lange på hele kloden.

Så tipper aksen videre innover mot solen frem mot sommersolverv i juni. Da er det midnattssol nord for den nordlige polarsirkelen, og vi begynner på en ny runde mot vinter, mørke og kulde.

I utakt

I Skandinavia var dagen med den lengste natten i året en viktig merkedag. Da fartet de underjordiske rundt og sjekket om alt var klar til jul – som var den store festen i midten av januar.

Primstaven har en vinter- og en sommerside.
Primstaven har en vinter- og en sommerside.

Primstavsmerket for vintersolverv er et solhjul, og denne dagen skulle man ikke arbeide med noen som dreier rundt. Å bake var heller ikke lov.

Var ikke juleølet ferdig til vintersolverv kunne det gå «solverv» i det; ølet ble surt og dårlig.

Kirken «kuppet» feiringen av at solen snudde ved å legge markeringen av martyren Lucia til nettopp denne dagen.

I den julianske kalenderen snudde solen 13. desember. Da den ble erstattet av den gregorianske kalenderen i 1582 kom luciaferingen i utakt med vintersolverv.

Men kirken holdt på datoen, så ungene går fortsatt i luciatog 13. desember.