Det er ikke forfengelighet som gjør at trærne skifter farge

Gyllent høstløv er nydelig. Et plaster på såret nå som den lune sommeren går over i sur høst og kald vinter. Men hvorfor skifter skogen farge?

Grønnfargen i bladene er et fargestoff som hjelper plantene å få tak i den delen av sollyset de trenger for å omdanne CO2 fra luften og vann fra bakken til sukker og oksygen.

Bladene inneholder også gule fargestoffer, men disse ser du ikke om sommeren. Grønnfargen er for sterk.

Gjenbruk

Når mørket og kulden kommer om høsten klarer ikke trærne å produsere mer sukker. Bladene behøves ikke før våren kommer tilbake, og det dumt å la dem sitte på gjennom vinteren.

Trærne mister mye vann gjennom bladene, og vann er en knapp ressurs når bakken er frossen. En grein full av løv blir også mye lettere ødelagt av vinterstorm og tung snø enn bare kvister.

Nålene til bartær er tykke og runde, og har liten overflate. Det gjør at de holder godt på vannet. De har heller ikke det samme vindfanget som løv, så gran og furu beholder nålene vinteren gjennom.

Furunålene sitter på hele året

Resirkulering

Så trærne kvitter seg med bladene. Men før de slippes for vind og vær resikulerer trærne så mye som mulig. Fargestoffer og annet verdifullt innhold trekkes ut, til bare det tørre brune løvet er igjen.

De tørre bladene faller ned på bakken. Der bryter sopp og bakterier dem ned til næring plantene kan bruke igjen når våren og sommeren kommer.

Grønnfargen tåle kulden dårlig, og trekkes ut først. Når det grønne fargestoffet forsvinner kommer de andre fargene til syne, varme sjatteringer i gult og oransje som går over i brunt etter hvert som bladene visner.

Solbeskyttelse og frostvæske?

Hos noen trær farges bladene røde om høsten. Lønn og rogn flammer knallrødt opp mellom alt det gule.

Botanikerne vet ikke sikkert hvorfor dette skjer. Noen mener at de sterke fargene skremmer insekter fra å overvintre i trærne. Andre lurer på om rødfargen fungerer som en slags «solkrem», siden bladene skades lettere av solen når temperaturen synker.

Rødfargen gjøre også at vannet i bladene ikke fryser så raskt når nattefrosten setter inn, så den kan også være en slags frostvæske.

Varme dager og kalde netter

De flotteste fargene får vi når det er varme fine dager, og kalde netter. Varme og sol om dagen gjør at det dannes mye sukker.

Er det tørt blir sukkeret konsentrert i bladene, der noe av det omdannes til rødt fargestoff.

Grønnfargen forsvinner raskt dersom kulden setter inn, og resultatet blir en praktfull gyllen palett mot kald blå himmel.

Kilde: forskning.no