Vårflommen er i gang. Den siste helgen i april varslet NVE flom- og jordskredfare på Sørlandet, og i Buskerud og Oppland. Årsaken var mye nedbør opp fra sør, sammen med snøsmelting.
Det var også fare for sørpeskred. En skummel blanding av vann og snø, som plutselig kan flomme nedover bekkedaler.
Dette er flom
Under en flom er det mer vann i elver og innsjøer enn vanlig. Det «renner over». Når vannet finner seg nye veier kan det føre til store ødeleggelser både der det er bratt og der det er flatt. Boliger kan bli oversvømt, og veier gravd i stykker.
NVE varsler bare flom dersom det er mer vann enn det som er vanlig for årstiden, så mye at det kan føre til skade. Grønt varsel betyr trygge forhold.
Er ikke flommen verre enn at vi opplever det årlig, er faregraden gul.
Stiger vannstanden så høyt at det i gjennomsnitt går fem år eller mer mellom hver gang den når dette nivået, varsles oransje faregrad.
Går de mer enn 50 år mellom hver gang, er faregraden rød.
Flate områder
Flom er noe som først og fremst rammer de områdene der det er relativt flatt. De fleste store flommene i Norge har vært i de brede dalene på Østlandet og i Midt-Norge.
Det regner mer på Vestlandet, men der er fjellene bratte og elvene korte. Elveleiene har tilpasset seg perioder med mye nedbør, og regnet når havet før elvene har fått tid til å vokse seg store.
Ødeleggelser
I en flom finner vannet seg nye løp. Er fjellsiden bratt kan vannet spyle løs stein og jord som så raser ned.
Vannet graver mest når det renner fort, og risikoen for at et uvær fører til ras er størst på Vestlandet og i Nord-Norge.
Flom fører også til jordskred. Når jorden mettes med vann blir den løsere, og kan skli ut som en elv av gjørme og ødelagt vegetasjon.
Når vannet senker farten legger det fra seg jord og stein som ble spylt løs lenger oppe, og fruktbare jorder har flere ganger blitt dekket av tykke lag med grus og sand etter en flom.
En svamp
Har det regnet en stund før det kommer mye nedbør øker faren for flom.
Jorden fungerer som en svamp, og kan suge opp mye vann. Men når den er mettet renner vannet bare av, og ned i elver og innsjøer
Lavest om sommeren
Vannføringen i elver og vannstanden i innsjøer varierer gjennom året.
Den er normalt lav om sommeren, og stiger når høstregnet setter inn. Om vinteren synker nivået igjen, da blir nedbøren liggende som snø.
Om våren smelter snøen og vannføringen kan stige kraftig, spesielt dersom det også kommer regn.
Isdemninger
Når isen går om våren kan isflak samle seg i elvene og demme dem opp. Bakom stiger vannstanden helt til isdemningen ryker, og enorme vannmengder strømmer ned elveløpet.
Slike flommer er spesielt farlige fordi vannet stiger svært raskt, og ofte etter at det er sluttet å regne.
