Det er april, og de første trekkfuglene er kommet tilbake. Duene flørter hemningsløst, og småfuglene kvitrer i hager og parker.
Tjeld, vipe og stær er noen av de første som lander. De har tilbrakt vinteren nord i Europa, og har ikke lange veien. De første gåseflokkene seiler vanligvis over himmelen allerede i mars, og da kan vi også se linerlen trippe på plenen om vi er heldige.
Nå er det nok mat
Mange mater fuglene som holder seg i Norge gjennom vinteren, og det er bra.
Fugler som har fått mat stiller sterkt når våren kommer. De er gode og runde, og legger egg tidligere enn fugler som ikke har mesket seg med brødsmuler, meiseboller og solsikkefrø.
Men nå er det vår.
Snø og is tiner bort, solen får liv i insekter og andre småkryp, og de første grønne knoppene dukker frem. Det er nok mat, og du behøver ikke ha dårlig samvittighet for å la fuglebrettet stå tomt etter påske.
Noen småfugl klarer seg faktisk bedre dersom du slutter med matingen.
Andelen egg med levedyktige unger er også lavere.
Sloss
Når det er vinterkulde og mørke kan meisene gjerne sitte tett sammen på meisebollene.
Men når lyset kommer utover i februar-mars blir hannene hissigere.
Sollyset setter i gang hormonproduksjonen, og det blir viktig å skaffe seg sitt eget område. Hannene bruker mindre tid på å lete etter mat, og mer tid på vokte kvister og tretopper.
Og de begynner å synge. Sangen er et signal til andre hanner om å holde seg unna.
Kommer for sent
Forskerne vet ikke sikkert hvorfor meiser som blir fôret får færre unger.
En årsak kan være at de bruker kreftene på å forsvare fuglebrettet, i stedet for å «finne seg dame».
En annen grunn kan være at meiser som mates begynner å synge senere på dagen enn andre meiser.
Fuglene er opptatt med å spise, og dropper morgenkonserten. Ikke smart, det er sangen tidlig om morgenen som er viktigst når hunnene skal velge seg en make.
For ensidig
Roar Solheim leder zoologisk avdeling ved Agder naturmuseum, og er en av ildsjelene bak nettstedet Fuglevennen. Han har en teori til.
– Dersom fuglene bytter ut den varierte kosten de finner i naturen med brødbiter og meiseboller, kan maten kanskje bli for ensidig for hunnene. De får ikke i seg alt de trenger av næringstoffer til eggproduksjonen, funderer han.
Solheim oppfordrer likevel folk til å mate fuglene.
– Så lenge det ligger snø, er fôring veldig kjærkomment for fuglene. Men du skal først og fremst mate fordi det er en fin naturopplevelse å komme tett på fuglene.
Solheim forteller at både spettmeis og kjernebiter har spredd seg til nye deler av landet etter at det ble vanlig å legge ut solsikkefrø. Stær som mates klarer oftere å få frem to kull med unger enn de som må klare seg selv.
Selv om meiser som fôres ser ut til å få færre unger, kan også dette regnestykket muligens gå i pluss.
– Overlever flere av fuglene vinteren, kan det bli flere meiseunger totalt selv om hvert par får færre unger, sier Solheim.
I videoen under er det en kjøttmeis som forsyner seg, etter først å ha sjekket at matfatet er trygt.
