Klokken 22.58 den 20. mars 2019, var dag og natt like lange. Endelig ble det vårjevndøgn.
De 21. desember var det vintersolverv, årets lengste natt. Siden har dagen tatt innpå, sakte men sikkert.
Jordaksen står litt på skrå i forhold til den banen vi følger rundt Solen. Det gir oss årstidene. Om vinteren tipper aksen bort fra Solen her nord. Så mye, at solen ikke kommer over horisonten aller lengst nord; det er mørketid.
På vårjevndøgn står aksen rett opp i forhold til Solen. Den skinner rett over ekvator, og dag og natt er like lange på hele kloden.
Eller for å være helt presis, neste like lange.
Bare nesten
I Oslo er dagen 12 timer og 13 minutter lang i dag, 26 minutter lenger enn natten altså. Årsaken er at dagen starter på det tidspunktet solskiven titter over horisonten, og ikke slutter før solen er helt under horisonten igjen.
I tillegg bøyer atomosfæren lyset fra solen, slik at solen «løftes» litt opp. Den effekten er størst nord og sør på kloden, der solen står lavest på himmelen.
Denne effekten gjør at dagen er seks minutter lenger i Tromsø enn i Oslo på vårjevndøgn.
Utover våren tipper jordaksen mer og mer inn mot Solen, helt til det er stopp på sommersolverv den 21. juni. Da er det midnattsol i nord, og vi begynner på en ny runde mot vinter, mørke og kulde.
Bare en
Et sted på kloden opplever årets eneste soloppgang i dag. På Nordpolen går mørketid rett over i midnattsol.
Her holder solen seg over horisonten helt til høstjevndøgn den 22. september. Da går solen ned, for første og eneste gang.
Supermåne
Stikker du ut i kveld for å virkelig føle vårjevndøgn på kroppen, må du kikke etter månen. Holder skyene seg unna er den lett å få øye på. Det er fullmåne i dag, superstor fullmåne.
Banen som månen følger rundt jorden er ikke trillrund, men ellipseformet. Noen ganger er derfor fullmånen litt større enn ellers.
Ikke mye, men nok til at du kan se det.
Diameteren på måneskiven er alltid den samme, 3474,8 kilometer tvers over. Det er ikke veldig langt, omtrent som flyturen fra Kirkenes til Napoli i Italia.
Avstanden fra jorden og ut til månen er mye lenger, sånn 380.000 kilometer i gjennomsnitt. Kjører du 20.000 kilometer med bilen i året bruker du 19 år på denne strekningen.
Avstanden ut til månen varierer fra 406.720 kilometer til 356.375 kilometer, og det er altså grunnen til at vi opplever at månen endrer størrelse.
Både solen og månen ”trekker” litt på jorden, og det er denne effekten som skaper tidevannet. Når solen og månen står på linje, ved fullmåne og nymåne, trekker de i samme retning sammen. Det er da vi får springflo og springfjære.
Siden månen er så nær oss blir kraften ekstra sterk i dag. Det gjør springfloen litt høyere, og fjæren litt lavere enn normalt.
