Februar endte rekordvarmt

Mandag 26. februar steg temperaturen til over 20 grader i Storbritannia. Trawsgoed i vest var varmest med 20.6, ny rekord for februar, og den høyeste vintertemperaturen som er målt.

Flere steder i Norge satte også nye varmerekorder den siste uken i februar. I Bergen ble det målt 13,5 grader tirsdag, 0,2 grader over rekorden fra 2006. Våland i Stavanger endte på 14,2 grader, den høyeste temperaturen siden målingene der startet i 1943, i følge nrk.no.

På Landvik i Grimstad ble det målt 18,7 grader 26. februar, hele 1,8 grader over den gamle rekorden fra 2012. Ikke langt unna Norgesrekorden for februar, på 18,9 grader, satt på Sunndalsøra i 1990.

Månedstemperaturen for hele Norge lå 3.5 grader over normalen, og det kom 145 prosent mer nedbør enn normalt, i følge nrk.no. Varmt og vått altså. På tross av all nedbøren var det mye mindre snø enn vanlig, og vinterferien ble til «påskeferie» i mye av landet.

Bildet øverst er tatt i Bavallen på Voss, der skiene ble byttet ut med sykkel i år. I fjor så det sånn ut:

Varmen gjorde at pollensesongen startet allerede i februar, to uker tidligere enn i 2018.

Jetstrømmen

Årsaken til varmen i slutten av måneden var at jetstrømmen slynget seg i uvanlig store buer. Det førte varm luft sørfra nordover og inn over Nord-Europa.Norge.

– Normalt plar vi ha så varme luftmasser seint på våren og tidleg på sommaren. Saman med soloppvarminga ville vi då fått opp mot 30 varmegrader.Geir Ottar Fagerlid, Vêrvarslinga på Vestlandet, til NRK

Kartet over viser at en dyp bue med kald luft trengte langt sørover i Nord-Amerika, og samtidig som det var varmt i Europa snødde det i ørkenen i Arizona.

Den globale oppvarmingen

Klimaendringene kan være årsaken både til kulden i ørkenen og mildværet her i Europa.

De siste 50 årene har den globale temperaturen steget med en grad. Men oppvarmingen har ikke vært lik over alt, i Arktis har temperaturen steget mer enn dobbelt så mye.

Det gjør at tempeaturforskjellen mellom Arktis og områdene lenger sør er blitt mindre, noe som gjør at jetstrømmen bukter seg mer enn tidligere.

Jennifer Frances er klimaforsker, ansatt ved Rutgers University i USA. Hun har også jobbet på Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen. Her forklarer Frances hvorfor og hvordan dette skjer.