Bildet over er tatt fra Bergen klokken 06.44 mandag 21. januar. Det er på minuttet tidspunktet da Månen begynte å gli ut av jordskyggen etter den timelange formørkelsen.
Vi var heldige på Vestlandet, sprekkene i skydekket var akkurat så store at vi kunne nyte den røde og ekstra store månen i noen korte øyeblikk.
De hadde flaks lenger nord også, Kolbjørn Hoseth Larssen i Stokmarknes fikk filmet månen da formørkelsen gikk fra å være total til å bli delvis.
Ti år
Mandag 21. januar var månen både ekstra stor, og formørket. Ingen av fenomenene er spesielt uvanlige, men det er ikke ofte vi får med oss en hel måneformørkelse fra Norge.
I følge astronom Jan-Erik Ovaldsen er det ti år til neste gang vi kan nyte en formørkelse fra start til slutt:
Jeg har gått gjennom alle 28 måneformørkelser fra nå og fram til og med 2030. Det kommer en total måneformørkelse 8. november 2022, men den blir bare observerbar fra Svalbard (meget lavt på himmelen). Neste totale formørkelse som kan sees fra fastlandet, inntreffer 7. september 2025. Den blir imidlertid langt fra optimal ettersom den totale fasen begynner før Månen står opp.
Vi i Norge må faktisk vente nesten ti år, til 31. desember 2028, før vi igjen kan observere hele forløpet til en total måneformørkelse. Vi vil være så heldige å kunne oppleve det samme et år senere, nærmere bestemt 20. desember 2029.
Jan-Erik Ovaldsen, Himmelkalenderen
Alle soloppgangene
Når det er fullmåne, står Solen, Jorden og Månen på linje, og hele måneskiven lyses opp. Men denne gangen glir Månen inn i skyggen bak Jorden i en times tid.
Månen blir ikke sort der inne i jordskyggen. Det tynne laget av atmosfære rundt kloden vår bryter lyset, slik at den røde delen av lyset fortsatt treffer månen.
Det er det samme som skjer når solen er like under horisonten om kvelden og morgenen. Månen får altså farge av alle soloppgangene og solnedgangene på kloden – samtidig.
Akkurat hvilken farge månen får under en formørkelse varierer. Noen ganger blir den blodrød, andre ganger kobberfarget som denne gangen. Det er mengden støv i atmosfæren som avgjør, og månen er derfor mørkest rød etter store vulkanutbrudd.
Ekstra stor
Banen som Månen følger rundt Solen er ikke trillrund, men ellipseformet.
Avstanden ut til Månen varierer fra 406.720 kilometer til 356.375 kilometer, og det er altså grunnen til at vi opplever at månen endrer størrelse.
Mandag 21. januar var månen ekstra nær Jorden, og sju prosent større enn når det bare er «vanlig» fullmåne.
