Snø er egentlig is.
Men det holder ikke å fryse vann skal det bli snø. Snøkrystallene blir til ved at vannet krystalliserer, og det er en helt spesiell prosess.
Krystallene dannes høyt oppe i atmosfæren. For at de skal dannes må det være kuldegrader, luften må være mettet med vanndamp, og det må finnes ørsmå ispartikler, salt- eller støvkorn som snøkrystallene kan vokse ut fra.
I helt ren luft dannes det altså ikke snøfnugg.
Lag på lag
Snøkrystallene vokser ved at vannmolekylene legger seg på de små kornene av is, salt eller støv, molekyl for molekyl – helt til det har vokst ut en nydelig stjerne med seks armer.
Alltid seks. Grunnen til det er at vannmolekylene er små magneter, litt skjeve i fasongen, som fester seg sammen til sekskanter når temperaturen blir lav nok.
Kjapp regel
Nedbør oppgis alltid i millimeter. En millimmeter nedbør tilsvarer en centimeter snø.
Noen ganger dannes det sekskantede plater i stedet for stjerner, andre ganger vokser ikke armene ut, og det snør isnåler. Det er værforholdene som bestemmer hvordan snøfnugget vil se ut.
Vi har alltid hørt at ikke to snøfnugg er like, men nå viser det seg at dette ikke stemmer.
Tvillinger
Fysikeren Kenneth Libbrecht ved Caltech i USA har klart å lage helt like snøfnugg. Trikset var å bygge et kammer der han hadde full kontroll over temperatur, luftfuktighet, og med hvordan luften beveget seg.
– Når alt dette var på plass og fungerte, klarte jeg å lage tvilling-snøfnugg, skriver han på nettsiden sin.
Libbrecht blåste fuktig luft forsiktig ned på to ørsmå isbiter, og i løpet av mellom 15 minutter og et par timer vokste tvilling-krystallene frem.
– Snøkrystallene mine er skarpere i kantene enn de du finner i naturen. Grunnen er at de begynner å fordampe med en gang de forlater skyene, forteller Libbrecht.
Her kan du se flere bilder av snøkrystallene hans.
Hvit
Snøkrystaller er is, og helt gjennomsiktige. Snøen er hvit fordi alle kantene på krystallene reflekterer sollyset.
Omdannes
Også størrelsen på snøkrystallene bestemmes av luftfuktighet, temperatur og vind. Når krystallene er blitt tunge nok faller de nedover, og kan klumpe seg sammen til snøflak.
Når snøen har lagt seg på bakken begynner snøkrystallene å endre fasong. Det flyttes vann fra ytterst på taggene og inn mellom taggene.
Dette skjer også når det er kuldegrader. Akkurat som da snøkrystallene ble dannet flyttes vannet i dampform, uten å gå veien om væske.
Etter hvert er snøkrystallene blitt til små iskuler, forbundet med isbruer.
Hvor fort denne omvandlingen går, bestemmes av temperaturen i luften, i bakken, og av hvor tykt snødekket er.
Tyngre og tyngre
Når snødekket omdannes blir snøen tettere.
En kubikkmeter, en firkant på 1 ganger 1 ganger 1 meter, med tørr nysnø veier et sted mellom 30 og 150 kilo. Snø som har lagt en stund, eller snø som er føyket sammen av vinden, kan veie opp mot 350 kilo per kubikkmeter.
Du kan ikke regne med at et hyttetak tåler mer enn 150 kg snø per kvadratmeter. Er snøen tørr må du derfor måke før det er kommet en halvmeter. Er snøen våt tåler ikke taket mer enn 40 cm!
Snø som er fraktet ned en fjellside av et snøskred er nesten like tungt som is, over 700 kilo per kubikkmeter, og knallhard.
En kubikkmeter is veier 917 kilo, mens en kubikkmeter vann veier 1000 kilo. Is er altså litt lettere enn vann, det er derfor is flyter.
To ganger Mjøsa
Normalt er det mest snø i mars-april. Måker vi alt som ligger jevnt utover hele Norge blir snødybden omkring en meter. Når snødekket har sunket litt sammen tilsvarer en meter snø omkring 33 centimeter vann.
Det blir tilsammen 100 billioner liter. Nesten dobbelt så mye vann som det er i Mjøsa. For å få plass til alt dette i et kar, må det være 100 ganger 100 kilometer stort, og 100 kilometer høyt.
Snørekordene
Mount Baker i Washington i USA er det stedet som har fått mest snø i løpet av en vinter. Sesongen 1998-99 falt det totalt 28,96 meter.
- I Norge er det Ålfotbreen i Sogn og Fjordane som har rekorden, med 15 meter.
- Silver Lake i California opplevde det kraftigste snøfallet vi kjenner. Mellom 14. og 15. april 1921 kom det 193 centimeter.
- I Norge er rekorden 131,8 millimeter nedbør, omkring 132 centimeter snø, målt på Vennesla 4. februar 1960.
- Den største snødybden som er målt i Norge er 585 centimeter, målt på Grjotruste på Bergensbanen 3. april 1918.
Kilder: Magasinet Tekna, ngi.no, wikipedia.no
