Vi kommer ikke unna nesen.
Du kan lukke munnen og skjule tennene, farge håret, og gjemme haken bak et skjegg. Men nesen sitter der, midt i fjeset, godt synlig både forfra og fra siden.
Smal, bred, oppstopper, spiss, krokete eller knekk. Stor eller liten. Variasjonen er enorm.
Mye av variasjonen skyldes tilfeldigheter. Noen har prikk lik nese som mor eller far, de fleste en nese med en form et sted i mellom.
Varmeveksler
Nesen er mer enn en utvekst i fjeset.
Det er den vi puster med det meste av tiden. På vei ned i lungene tar luften en lang omvei. Den må forbi en mengde folder, opp i hulrommene som kalles bihuler, forbi lukteorganet, og ned bak i svelget og inn i luftrøret.
Nesen er en varmeveksler.
Luften vi puster ut, bruker nesen til å fukte, varme og filtrere bort støv fra luften på vei inn. Luften du trekker ned i lungene har den samme kvaliteten, nesten uansett hvor kaldt og tørt det er ute.
Får du for mye luft med feil temperatur og luftfuktighet ned i lungene, blir du lettere syk.
Dette har fått forskerne til å mistenke at formen på nesen ikke er helt tilfeldig, men også bestemt av det klimaet forfedrene dine vokste opp i. De med nesene som fungerte best, holdt seg friskere og ble sterkere.
Sju egenskaper
Arslan Zaidi og kollegene hans ved Penn State University ville undersøke om denne antakelsen stemte. De plukket ut sju ulike egenskaper ved nesen, og undersøkte hvordan de varierte hos folkegrupper rundt om i verden.
Forskerne skannet ansiktene på 2637 forsøkspersoner med forfedre fra Vest-Afrika, Øst-Asia, Sør-Asia, og Nord-Europa.
Så målte de, og begynte å regne.
Ikke tilfeldig
Resultatene viste at avstanden mellom nesebor og nesevinger var størst i Vest-Afrika, og minst i Nord-Europa.
For størrelsen på nesetippen er det omvendt, den stikker lengst ut hos folk fra Nord-Europa.
I Øst-Asia har de også små nesetipper, og de minste nesene totalt.
En av utfordringene til forskerne var å finne ut om de forskjellene de fant mellom folkegruppene var tilfeldige.
To av de sju egenskaper skilte seg ut: Avstanden mellom neseborene (nares width), og avstanden mellom nesevingene (alar base width).
Her var forskjellen mellom folkegruppene så stor, at det sannsynligvis noe bak og styrte.
Kunne det være klimaet?
Forskerne undersøkte derfor om det var noen sammenheng mellom formen på nesebor og nesevinger, og middeltemperaturen gjennom året og luftfuktigheten.
Best i kulden
Resultatet viste at avstanden mellom neseborene har en sterk sammenheng med temperatur og luftfuktighet.
For avstanden mellom nesevingene fant de ingen sammenheng.
Konklusjonen var, at smale neser fungerer best der det er kaldt og tørt.
– Luften strømmer raskere inne i en smal nese. Det fører til mer turbulens, noe som gjør at luften får bedre kontakt med slimhinnene inne i nesen, og blir raskere varm og fuktig, skriver forskerne.
Størrelsen på neseborene er ikke viktig, den er ganske lik fra folkegruppe til folkgruppe
Sexy
Forskerne bekreftet en ting til. Det er stor forskjell på nesene til menn og kvinner over hele verden.
– Menn har større neser enn kvinner. Bredere nesevinger, lenger neserygg, større nesetipp og større nesebor enn kvinner, skriver forskerne.
Er nesen tilfeldigvis blitt sånn på grunn av ulikt nivå av kjønnshormoner, eller er det sånn at menn synes små neser er sexy, mens kvinner liker store neser?
Det kan være at nesen viser hvor godt personen er tilpasset klimaet, og derfor oppleves mer attraktiv.
– Naturlig tilpassing til miljøet og seksuelt utvalg kan ha forsterket hverandre, skriver forskerene.
