Frode fikk delvis rett

Temperarturen i stratosfæren 31.12.18. Kart: Severe Weather Europe

Allerede i begynnelsen av desember mente Storm-meteorolog Frode Korneliussen at vi sannsynligvis ville få et par uker med fint vintevær i slutten av januar.

– Vi trodde lenge at januar ville bli våt og mild, men nå ser det ut som vi får en tørr og kald periode fra sånn 10-15 januar, og at dette været holder seg ut måneden.

Frode Korneliussen, 6. desember 2018

Korneliussen bruker statistikk og ulike værfenomen når han lager sesongvarslene sine. Et av fenomenene han ser på, polarvivelen høyt oppe i stratosfæren over Arktis.

Den blåser normalt i ring rund Nordpolen, mot klokken.

Polarvirvelen ligger rett over jetstrømmen. Den blåser også i ring rundt Nordpolen, men som en smal buktende elv. Det er på jetstrømmen lavtrykkene «rir».

Siden polarvirvelen blåser samme vei som jetstrømmen, drar den på jetstrømmen og gjør den kraftigere.

Når polarvirvelen svekkes eller flytter seg litt ut av posisjonen over Nordpolen, blåser jetstrømmen saktere, og bukter seg mer. I «oppoverbuktene» danner det seg høytrykk, og det blir tørt, og kaldt vintervær.

Jetstrømmen bukter seg

En av de tingene som svekker polarvirvelen er en plutselig og kraftig oppvarming av luften over Arktis.

Store tordenvær, sykloner og også kraftig vind over høye fjell gjør at det dannes bølger i luften. Bølgene forplanter seg oppover i atmosfæren. I stratosfæren er luften så tynn at «bølgene bryter», og da omdannes energien i dem til varme.

Meteorologene har gitt dette fenomenet et navn, Sudden Stratospheric Warming, SSW. Et par uker etter en SSW er ofte jetstrømmen blitt så svekket, at vi har vintervær i vente.

Akkurat nå er det en slik oppvarming på gang, i følge Severe Weather Europe. Kartet øverst viser temperaturen i atmosfæren 31. januar.

– The mid-stratosphere temperature over the pole is more than 65 °C warmer than in a normally strong polar vortex situation. This helps to weaken the polar vortex and can even cause it to break down into two or more smaller vortices.

Det var nettopp dette Frodes analyser tydet på tidlig i desember.

– I forhold til prognosene før jul, så ser det ut til at responsen på denne SSW-en har forskyvd seg frem en uke, slik at det er rundt 15-20. januar eller deromkring at den eventuelle kaldere værtypen slår til, sa Korneliussen 2. januar.

Frode Korneliussen, StormGeo
Frode Korneliussen, StormGeo

Da var han fortsatt uskkker på nøyaktig hva som kommer til å skje.

– Det er en kompleks situasjon der det faktisk er varslet at polarvirvelen splittes i tre. Kan ikke huske at det har blitt registrert før. Dermed er det ikke direkte noen lignende situasjoner å sammenligne med, forteller han.

Slik det så ut da, ville høytrykket til å legge seg et sted mellom Øst-Grønland og Nord-Skandinavia). Lavtrykkene ser ut til å gå inn over kontinentet sør for oss.

– Jeg utelukker ikke høytrykk mer direkte over oss heller. Selv om detaljene er usikre, er det i alle fall fortsatt mye potensiale her for en kald og tørr værtype, som kan var et stykke inn i februar, sier Korneliussen.

Et par uker med høytrykksvær var det mest sannsynlige, kansje fire-fem uker i beste fall. Best lengst nord.

– Så spørs det i hvilken grad lavtrykkene i sør påvirker Sør-Norge, sa Korneliussen.

Uansett trodde Frode at polarvirvelen og forholdene i stratosfæren er tilbake til det normale igjen tidlig i februar.

– Vanligvis betyr det også at været ved bakken går tilbake til det normale kort tid etter, men det er usikkert når det eventuelt skal skje. I utgangspunktet tipper jeg ganske tidlig i februar, kanskje i løpet av den andre uken, men modellene virker å holde på en kald og tørr værtype også i den uken, fortalte Korneliussen.

Kaldt ble det

Høytrykksvær har vi ikke hatt mye av, men den 29. februar er det kaldt i hele landet. I innlandet og i fjellet har det vært tørrere enn normalt. Snø er det først og fremst kystområdene som har fått i januar – hele veien fra grensen mot Sverige og opp i Nordland er det mer snø enn normalt.

Spesielt Lofoten har fått mye. I Flakstad i Lofoten økte snødybden med 65 centimeter på et døgn, og folk har 130 centimeter å rydde bort fra veier og fortau 29. januar. Snø og sterk vind har økt skredfaren, stengt veier, og flere ført til at flere hundre mennesker er blitt evakuert fra hjemmene sine.

Under kan du lese Frodes vintervarsel fra november, og hvordan han kom frem til det.