Det ER størrelsen det kommer an på

Orkanen Michael fotografert fra ISS 10. oktober 2018

Tropiske sykloner er de heftigste uværene på kloden. Vinden kan komme opp i en fart på over 300 kilometer i timen, tre ganger mer enn det som skal til for at det blåser orkan.

De kraftigste syklonene sprenger altså vindskalaen, med god margin. Det er grunnen til at det er laget en egen skala for dem, Saffir-Simpson. Den deler uværene inn i fem kategorier, basert på middelvinden i ett minutt:

StormGeo

Basert på denne skalaen er det lett å tenke at en kategori fem orkan er mer ødeleggende enn en i kategori tre. Men sånn er det ikke.

Katrina, som traff sør i USA i 2005, var «bare» i kategori tre. Men den tok livet av flere enn 1.800 mennesker, og er til nå den orkanen som har gjort størst skader i USA.

New Orleans ble satt under vann av Katrina. Foto: U.S. Coast Guard / Wikipedia

– Det er oversvømmelsene, og ikke vinden, som gjør størst skade og tar flest liv, forteller Chris Hebert i en artikkel på StormGeo.com.

Hebert leder StormGeos Tropics Watch-senter i Houston, Texas.

– To av uværene som traff oss i år er også eksempler på dette. Florence, som var i kategori en da den traff land, ødela for rundt 38 milliarder dollar, mens Michael i kategori fire gjorde ødeleggelser for rundt 4,5 milliarder dollar, fortsetter Hebert.

Det er orkanen Michael du ser på bildet helt øverst, fotografert fra den internasjonale romstasjonen ISS 10. oktober.

Stormflo

Det er mye nedbør i en tropisk syklon. I løpet av bare et døgn kan det pøse ned en meter med regn. Det er halve års-nedbøren i Bergen, på 24 timer.

Alt regnet fører til flom og jordras, men det er stormfloen orkanene skaper som ødelegger mest.

Flo og fjære har vi to ganger i døgnet. Det er solen og månen som er motorene bak, de trekker havet litt til seg. Men også været avgjør hvor høyt havet stiger.

Slik blir det stormflo. Skissen er basert på Wikipedia

Tropiske sykloner er kraftige lavtrykk. Når lufttrykket er lavt, er det mindre vekt som presser ned mot havoverflaten, og den løfter seg derfor opp.

Når det i tillegg blåser inn mot kysten presses vannet inn mot land, og stiger enda høyere.

Sørger et kraftig lavtrykk for sterk vind inn mot land når det allerede er springflo, kan vannstanden bli så høy at floen når langt inn over land. Ikke pent og forsiktig, men sammen med store og ødeleggende bølger.

Satelittbildet viser at Katrine dekket et enormt område. Foto: NOAA/NESDIS/Wikipedia

Det ER størrelsen

Hvor kraftig stormflo en tropisk syklon skaper, avhenger av størrelsen på den. Ikke på vindhastigheten, sier Hebert.

Det er altså langs kysten tropiske sykloner fører til størst ødeleggelser. Fordi det er her stormfloen herjer, og fordi syklonene får energien sin fra varm og fuktig havluft og svekkes over land.

Dessuten, jo nærmere land en syklon dannes, jo kortere tid får folk på å forberede seg.

– Det er enda en grunn til at vi bør slutte å bruke Saffir-Simpson skalaen som det eneste målet på hvor farlig en tropisk syklon er, sier Hebert.