Nå må du ut og kikke på stjernehimmelen

MENNESKER og ROMMET, og VINNER SAMLET: Transport the Soul © Brad Goldpaint

Nattehimmelen er fin nå, og dagene så korte at du kan nyte stjerner og planeter allerede tidlig på kvelden. Ta gjerne med deg et kamera.

Hvert år arrangerer Royal Museums i Greenwich i England en konkurranse om å ta de beste bildene av stjerner og planeter.

I år stakk Brad Goldpaint av med den gjeveste prisen; heder og ære, og 10.000 pund. Bildet hans ser du over. Det er tatt ute i ørkenen i Moab i Utah, USA. Over de røde og tørre klippene lyser Andromeda-galaksen og vår egen galakse Melkeveien.

Hva skjer på Mars?

 Har du et teleskop må du sikte det inn mot planeten Mars, der skjer det noe merkelig nå.

MARS: Skyen er 1500 kilometer lang
MARS: Skyen er 1500 kilometer lang. Foto: ESA

Den 13 september dukket det opp en hvit sky over vulkanen Arsia Mons. Vulkanen er diger, 20.000 meter høy. Skyen strekker seg 1500 kilometer vestover, og kommer og går. Bildet under er tatt fra ESA’s Mars Express 10. oktober.

Det første som slår en er at vulkanen har utbrudd, og at skyen er røyk og aske. Men i motsetning til Jorden er Mars nå kald og hard tvers igjennom, vulkanen har vært død i millioner av år.

ESA har forklaringen:

– Skyen er iskrystaller i atmosfæren rundt Mars, det som kalles en orografisk eller le-sky, forteller de.

Dette fenomenet har vi her på kloden også. Vinden som blåser inn mot fjell tvinges opp på lo-siden, og kjøles ned med høyden. Luften blir til slutt så kald, at vanndampen i den går over til dråper. Skyen som dannes strekker seg så som en stripe ut fra lesiden av toppen.

MARS: Skyen dannes over den 20.000 meter høye vulkanen Arsia Mons.
MARS: Skyen dannes over den 20.000 meter høye vulkanen Arsia Mons. Foto: ESA

Også på Mars er det vann som danner skyen, men i form av iskrystaller og ikke vanndråper.

– Hvor mye støv det er i atmosfæren påvirker dannelsen av iskrystaller, og skyen dukket opp etter at en kraftig støvstorm dekket hele planeten i juni og juli, forklarer ESA.

Når vanndamp går over til dråper og iskrystaller skjer det først på overflaten av slike ørsmå støvkorn. De fungerer som kondensasjonskjerner. 

Har du ikke teleskop? Du kan følge med på skyen via ESAs webkamera, som du finner her.

Meteorsvermer …

Den årlige meteorsvermen leonidene dukker hvert år opp midt i november. Da passer jorden halen til kometen 55P/Temple-Tuttle.

De små støv- og iskornene i halen smeller inn i atmosfæren vår med en fart på  70 kilometer i sekundet, 250.000 kilometer i timen.

Luften bremser farten så raskt at friksjonsvarmen får selv stein og is til å ta fyr. Er vi ekstra heldige blir lyser det ikke bare opp et stjerneskudd, men en ildkule langt der oppe.

Leonidesvermen hadde maksimum for noen dager siden, men det er fortsatt flere stjerneskudd enn normal å se.

Neste meteorsverm, geminidene, har maksimum 13-14. desember.

… og en komet

Er vi heldige blir den en ekstra fin julekule å se i desember. Nå er 46P / Wirtanen fortsatt bare en blek grønn flekk som du må ha teleskop for å få øye på, men den kommer raskt nærmere.

KOMETEN 46P / Wirtanen. Aoshima fra Ishikawa, Japan, tok dette bildet ved hjelp av et 12-tommers teleskop i oktober 2018.
KOMETEN 46P / Wirtanen. Aoshima fra Ishikawa, Japan, tok dette bildet ved hjelp av et 12-tommers teleskop i oktober 2018.

– Den 16. desember, kommer den kilometerstore ballen av skitten is innenfor 11,5 millioner km fra jorda – noe som gjør den til en av de ti nærmeste nærmer seg kometer de siste tiår, skriver astronomen Tor Einar Aslesen.

Er vi heldige blir den synlig som en grønn ball, også uten kikkert. Grønnfargen? Den er det diatomisk karbon i gassen rundt kometen som sørger for. To karbonatomer som er hektet sammen, og som skinner grønt i lyset fra solen.

Her er alle vinnerne

I konkurransen til Royal Museum ble det konkurrert i mange klasser. Under ser du alle vinnerne. Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.

Lyst til å delta neste år? Her finner du all informasjonen du trenger.