Nattehimmelen er fin i oktober. Dagene er blitt så korte at du kan nyte stjerner og planeter allerede tidlig på kvelden, og kuldegradene er fortsatt noen uker unna. Ta gjerne med deg en kikkert, eller et kamera.
Hvert år arrangerer Royal Museums i Greenwich i England en konkurranse om å ta de beste bildene av stjerner og planeter.
I 2018 stakk Brad Goldpaint av med den gjeveste prisen; heder og ære, og 10.000 pund. Bildet hans ser du øverst. Det er tatt ute i ørkenen i Moab i Utah, USA. Over de røde og tørre klippene lyser Andromeda-galaksen og vår egen galakse Melkeveien.
Hva skjer på Mars?
Med en håndkikkert kan du finstudere landskapet på månen. Vil du se nærmere på de andre planetene, Mars for eksempel, trenger du et teleskop. I 2018 skjedde det noe merkelig på Mars.

Den 13 september dukket det opp en hvit sky over vulkanen Arsia Mons. Vulkanen er diger, 20.000 meter høy. Skyen strekker seg 1500 kilometer vestover, og kommer og går. Bildet under er tatt fra ESA’s Mars Express 10. oktober.
Det første som slår en er at vulkanen har utbrudd, og at skyen er røyk og aske. Men i motsetning til Jorden er Mars nå kald og hard tvers igjennom, vulkanen har vært død i millioner av år.
– Skyen er iskrystaller i atmosfæren rundt Mars, det som kalles en orografisk eller le-sky, forteller de.
Dette fenomenet har vi her på kloden også. Vinden som blåser inn mot fjell tvinges opp på lo-siden, og kjøles ned med høyden. Luften blir til slutt så kald, at vanndampen i den går over til dråper. Skyen som dannes strekker seg så som en stripe ut fra lesiden av toppen.

Også på Mars er det vann som danner skyen, men i form av iskrystaller og ikke vanndråper.
– Hvor mye støv det er i atmosfæren påvirker dannelsen av iskrystaller, og skyen dukket opp etter at en kraftig støvstorm dekket hele planeten i juni og juli, forklarer ESA.
Når vanndamp går over til dråper og iskrystaller skjer det først på overflaten av slike ørsmå støvkorn. De fungerer som kondensasjonskjerner.
Har du ikke teleskop? Du kan følge med på Mars via ESAs webkamera, som du finner her.
Meteorsvermer på vei
Den årlige meteorsvermen leonidene dukker hvert år opp midt i november. Da passer jorden halen til kometen 55P/Temple-Tuttle.
De små støv- og iskornene i halen smeller inn i atmosfæren vår med en fart på 70 kilometer i sekundet, 250.000 kilometer i timen.
Luften bremser farten så raskt at friksjonsvarmen får selv stein og is til å ta fyr. Er vi ekstra heldige blir lyser det ikke bare opp et stjerneskudd, men en ildkule langt der oppe.
Leonidesvermen hadde maksimum for noen dager siden, men det er fortsatt flere stjerneskudd enn normal å se.
Neste meteorsverm, geminidene, har maksimum 13-14. desember.
Her er alle vinnerne
I konkurransen til Royal Museum ble det konkurrert i mange klasser. Under ser du alle vinnerne fra 2018. Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse.












Lyst til å delta neste år? Her finner du all informasjonen du trenger.