Bildene du ser her er tatt av den japanske Hymawari 8-satellitten da natt ble til dag tirsdag 25. september.
Tyfonen, som er navnet tropiske orkaner får vest i Stillehavet, startet livet som et lavtrykk 20. september. Det varme havvannet gjorde at lavtrykket forsterket seg raskt. Allerede dagen etter var vinden oppe i storm styrke, og den 22. var uværet blitt til en orkan i kategori 1 av 5.
En tropisk syklon får navn når vindstyrken passerer 33 sekundmeter.
Orkanene deles inn i fem kategorier etter vindstyrken, der 5 er reservert superorkanene, med middelvind over 250 kilometer i timen.
På engelsk kalles tropiske orkaner «hurricane» når de er i Atlanterhavet eller øst i Stillehavet. I Asia kalles de for «tyfon», som betyr «stor vind» på kinesisk.
Trami fortsatte vestover mot Taiwan, og tidlig 24. september nådde den kategori 4 – og kunne kalle seg en superorkan. Sent på dagen økte vinden enda et hakk, til kategori 5.
Hastigheten på vindkastene er målt til 280 kilometer i timen.
Trami har svingt mot nord i løpet av dagen, og i følge Severe Weather Europe kommer den ikke til treffe Taiwan. Nå er det Japan som kan få den i fanget.
Prognosene fra Tropical Storm Risk viser at Trami passerer tett forbi Okinawa, og treffer Japan som en kategori 2 -tyfon på søndag.
Astronauten Alexander Gerst har fotografert Trami fra den internasjonale romstasjonen ISS. Under ser du twittermeldingen han har lagt ut.
As if somebody pulled the planet’s gigantic plug. Staring down the eye of yet another fierce storm. Category 5 Super Typhoon Trami is unstoppable and heading for Japan and Taiwan. Be safe down there! #TyphoonTrami pic.twitter.com/4VmY2hhj2c
— Alexander Gerst (@Astro_Alex) 25. september 2018
En perfekt syklon
Syklonene dannes ved at varm fuktig luft over havet begynner å stige opp.
Temperaturen avtar oppover, og den fuktige luften klarer til slutt ikke å holde på fuktigheten. Det dannes regndråper. I denne prosessen frigis det varme, og luften fortsetter å stige.
Luftmassene begynner samtidig å rotere rundt et stille «øye» i senter av systemet, det er derfor disse uværene kalles «sykloner».
Noen ganger danner det seg et «øye» i senter av lavtrykket. I en perfekt syklon er øyet helt skyfrtitt. I toppen av det trekkes den inn kald tørr luft fra høyt oppe i atmosfæren. Luften synker ned, og rydder bort skyene. Fra sidene suges det inn ny fuktig luft. Den stiger opp, kondenserer til regn, og frigir mer energi.
Det er beregnet at det skapes 200 ganger mer energi i en tropisk storm enn i alle elektrisitetsverkene på kloden til sammen.
Må ha varmt hav
Tropiske sykloner oppstår bare når havtemperaturen er over 26,5 grader ned til minst 50 meter. Samtidig er de er avhengig av at jordrotasjonen får vinden til å blåse inn mot senteret av lavtrykket.
Det gjør at de aller fleste dannes mellom 10 og 30 grader nord og sør for ekvator. Rett over ekvator kommer ikke rotasjonen i gang.
