De siste ukene har det regnet og blåst mer enn vanlig i Sør-Norge. Heftige regn- og haglbyger med lyn og torden, og nå storm. Hvorfor?
Helene
Onsdag kveld kom restene etter den tropiske syklonen Helene inn i Norskehavet. Vinden økte på til full storm på Vestandet, med vindkast opp i orkan styrke utsatte steder. Trær er blåst over ende, og mange mistet strømmen. Broer ble stengt, ferger og fly innstilt.
Tropiske sykloner fødes og vokser seg store langt sør for oss. Det er varmt havvann som gir dem energi, og her nord er havet for kaldt. Men av og til tar restene turen nordover, og fanges opp av vinden som normalt blåser fra vest mot øst på våre breddegrader.
Det var det som skjedde nå.
Helene ble født utenfor kysten av Senegal i Afrika 7. september. Hun svingte nordover i Atlanteren, og vokste til en orkan i kategori 1 den 9. september. Helene fortsatte nordover, passerte Azorene, men traff land først da vinden var minket storm styrke.
Helene passerte over Irland og de Britiske øyer tirsdag og onsdag, og onsdag kveld og trsdsg var det altså vår tur.
Tordenbyger
Tordenbygene vi har hatt mange av i det siste er ikke Helene skyld i. Årsaken til dem, er at luften er det meteorologene kaller ustabil.
Vanligvis er det varmest nede ved bakken, og kaldere oppover i høyden. Nedbørområdene som har feid innover oss har rotet til dette.
Skarpt skille
At luften er varmest sør for oss og kaldest lengst nord er ingen overraskelse. Men den blir ikke jevnt kaldere nordover.
Rundt hele kloden, rett over Norge, er det et skarpt skille mellom kald polarluft og den milde og fuktige luften lenger sør. Dette skillet bukter seg, samtidig som hele «slangen» beveger seg fra vest mot øst.
Av og til er det derfor kald luft over oss, så varm, og så kald igjen – i en evig sirkel.
Det er i dette skillet varm- og kald-frontene dannes.
Tar igjen
Kald luft er tyngre enn varm luft, og skyves derfor opp på den kalde dersom en varm buktning «tar igjen» en kald: Det dannes en varmfront. Tar kald luft igjen varm luft, presser den seg under. Her blir det en kaldfront.
Det er i frontene det dannes mest nedbør, men der stanser også likheten. Hvordan regnværet oppfører seg avhenger av hvilken type front som kommer mot oss.
Varmfront
Kommer det en varmfront mot oss ser vi skyene først, ofte mange timer før nedbøren når oss.
De første skyene er høye og tynne, og så tykner det til og begynner å regne eller snø. Det er gråværet og det jevne regnet som kjennetegn en varmfront.
Den kraftigste nedbøren faller i skillet mellom kald og varm luft. Når fronten passerer stiger temperaturen, og nedbøren blir gradvis lettere etter hvert som den varme luften erstatter den kalde.
I en varmfront er det varmest i høyden, og vinterstid kan temperaturforskjellen være stor. Når regnet faller gjennom kaldluften kan dråpene bli underkjølt, og fryse til is i det øyeblikket de treffer bakken.
Kaldfront
Skillet mellom varm og kald luft er bratt i en kaldfront, og det gjør regnværet mer dramatisk. Nå kaldluften presser seg inn under den varme blir det kraftige vertikale bevegelser i luften. Det gjør at utvikler seg byger, ofte med torden og hagl.
Når fronten passerer faller temperaturen raskt, og det blir færre byger.
Klapper sammen
En varmfront mister fart når den beveger seg, kaldfronter går med samme fart hele tiden.
Det gjør at kaldfronten ofte tar igjen varmfronten, slik at den varme luften blir liggende som en «sjø» oppå den kalde. Vinden er ofte sterk i en slik front, det er skyet, regner, og kan gå noen tordenbyger.
Meterorologene kaller en sammenklappet front «okkludert».
Første verdenskrig
Før 1921 var det ingen som snakket om varme og kalde fronter. De begrepene var det Vilhelm Bjerknes som fant på.
Han var professor på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, og oppdaget at regnværene som kommer inn mot Vestlandet ble til i bølgene der varm luft møter kald luft.
Inspirert av krigen som raste i Europa kalte Bjerknes «krigssonene» mellom luftmassene for fronter. Ideene til Bjerknes er grunnlaget for all moderne værvarsling.
