Søndag 23. september klokken 03.54 sto solen rett over ekvator, dag og natt var like lang på hele kloden.
Natten har altså tatt igjen dagen. Da «solen snudde» ved sommersolverv 21. juni var dagen 19 timer og 1 minutt lang i Bergen. Nå er den sju timer kortere, og fremover øker natten ledelsen.
Akkurat nå, ved høstjevndøgn, er farten høyest. I Bergen krymper dagen med over seks minutter per døgn nå, mot fire minutter midt i juli.
Trøsten er at tempoet roer seg frem mot vintersolhverv 22. desember. Men da er dagen bare 5 timer og 45 minutter lang, så den trøsten er kanskje mager.
Bare i teorien
Det er bare i teorien dag og natt er like lange ved høst- og vårjevndøgn.
Årsaken er at atmosfæren bryter lyset fra solen. Det bøyes litt inn mot bakken, så dagslyset varte noen minutter lenger enn nattemørket søndag.
På nordpolen begynner mørketiden dagen etter høstjevndøgn, og på sørpolen er det midnattsol de neste seks månedene.
Varierer med hvor du bor
September regnes som den første høstmåneden. Skolen er godt i gang etter sommerferien, trekkfuglene setter kursen sørover, og jakten starter.
Men selv om dagen blir kortere og løvet skifter farge fra grønt til gult, er det ikke uvanlig med sommertemperatur. For meteorologene er det ikke kalenderen, men temperaturen som avgjør når høsten kommer.
Meteorologisk defineres høsten som den perioden der middeltemperaturen gjennom døgnet er mellom null og ti grader, og fallende.
Mariann Aabrekk, StormGeo
Høsten starter altså ikke på samme tid i hele landet. Meteorologisk varer den 60 døgn i Oslo, og 66 døgn i Tromsø.
