Fredag 7. september lovde værvarselet over 20 grader på Vestlandet og i Trøndelag, selv om vi var godt i gang med september. Pøsregn og sterk vind på Sør- og Østlandet var årsaken.
Et kraftig lavtrykk i Nordsjøen et nedbørområde inn mot Sør-Norge. Vinden økte på opp i kuling fra øst og sørøst, og meteorologene varslet mye nedbør, lokalt 50-70 millimeter på bare 12 timer. NVE advarte om flom i Agder, sør i Rogaland, Telemark, Vestfold og Buskerud.
På Vestlandet og nordover i Trøndelag var varselet stikk motsatt. Opphold, mye sol, og temperaturer godt over 20 grader. Det var faktisk vinden og regnet i sørøst som sørger for at septemberdagen ble en sommerdag der.
Lun fønvind
Det vestlendinger og trøndere opplevde var føneffekten. Den styres av tre fysiske lover. Den første: Det gjøre vann om til damp krever varme. Når dampen kondenserer til vann igjen, frigjøres denne varmen. Den andre: Luft som stiger opp blir kaldere, og luft som synker ned varmes opp. Den tredje: Varm luft klarer å holde på mer vanndamp enn kald luft.
Når den fuktige luften fra sørøst blåste inn mot fjellene ble den løftet opp, og kjølet ned. Noe av vanndampen kondenserte, og ble til skyer og regn. Varmen som kondenseringen frigjorde sørget for at temperaturen i luften på vei opp bare sank 0,6 grader per hundre meter. Hadde luften vært tørr, ville den blitt en grad kaldere per hundre meter.
Nå regnet det fra seg på østsiden av fjellene, og luften som sank ned mot Vestlandet og Trøndelag var tørr. Den ble derfor en grad varmere per hundre meter, og endte altså opp mye varmere på vestsiden av fjellene enn den var på østsiden.
