Du så det kanskje? I juli fikk sjøen har fått en farge som om noen hadde helt en melkeskvett i den. Kikket du ned i fjæren så sjøen helt normal ut. Tangen duvet sakte hit og dit med småbølgene, og strandnegler og rur holder på med sitt.
Men løftet du blikket så du at sjøen var turkis. Du så det best dersom du kom deg litt opp i høyden, og fargen var sterkest når solen skinte.
Det var algen Emiliania huxleyi som gs sjøvannet farge. Dette er ørsmå planter, som lever av næringen i vannet og lyset fra solen. De ser ut som små kuler, kledd med kalkplater. Det er kalken som reflekterer sollyset, og gjør vannet blågrått.
Havforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet fortalte til Bergens Tidende at det er enorme mengder av disse algene i sjøen.
Algene ser ut som hvite prikker, og finnes i så tette konsentrasjoner at det ikke er mer enn én millimeter mellom hver alge.
Svein Sundby
Også kalkplatene fra døde alger flyter rundt, og er med å gi farge.
To oppblomstringer
Det er alltid alger i sjøen, men spesielt mange om våren og på sensommeren. Om vinteren er det lite planteplankton i sjøen. Når lyset kommer om våren er det derfor masse næring i vannet, og antallet øker raskt. Denne oppblomstringen kan også farge sjøen, avhengig av hvilke arter som vinner kampen om maten og plassen.
Det blir så mye alger at mangel på næring bremser veksten, samtidig som algene blir spist av ørmå krepsdyr – som raudåte på bildet her, skjell, rur, snegler, maneter og fiskelarver.
Sjøen blir blank og klar igjen.
Utover sommeren øker det på med næring i sjøen igjen, og vi får en ny oppblomstring av alger. Utover høsten minker antall igjen, og sjøen mister fargen.
Emiliania huxleyi, som farget sjøen i sommer, dukker oftest opp når det er varmt i vannet og lite vind. Slik det har vært denne sommeren altså. Algen er ikke farlig, men den stenger for så mye lys, at fisk ofte stikke av til andre områder der det er lettere å jakte.
Her kan du lese hva Havforskningsinstituttet skriver om algeoppblomstring
