Bjørnebær er fetteren til bringebær. Bærene ligner, men er mye mørkere, nesten sorte av og til. Du kan lage deilig syltetøy av bjørnebær, men ikke la deg friste til å flytte en vill busk hjem til hagen. Bjørnebær er levende piggtråd.
Googler du bjørnebær får du bare vite om de gode egenskapene til planten. At bærene inneholder mye C-vitamin, og at den hjelper kroppen å ta opp jern. I folkemedisinen ble bladene brukt mot betennelser.
Ingen forteller om piggene. De er lange, spisse som nåler, og sitter så fast på planten at du rives til blods dersom du roter deg inn i et bjørnebærkratt.
Bjørnebær formerer seg ikke bare gjennom bærene, men også ved hjelp av lange skudd. De er tykke som en finger, stive, og fulle av pigger. Skuddene vokser mange meter avgårde, langs bakken, gjerne opp i andre busker og trær, og så ned igjen, til det finner et bra sted. Der slår enden rot på ny. og herfra vokser det raskt opp tre-fire-fem nye skudd, også de på leting etter steder å slå rot.
Alle skuddene på kryss og tvers kan gjøre store områder helt ufremkommelige i løpet av en bare en sommer eller to. Skal du rydde bjørnebærkrattet vekk, må du kle deg i tykt regntøy fra topp til tå. Jobben er ikke gjort på en sesong. Planten har jo røtter over alt, og neste vår skyter den levende piggtråden opp av jorden igjen.
I begynnelsen av juli finner du både blomster … … og bærkart på plantene
Bjørnebær skal ha det varmt, og finnes derfor bare langs kysten fra Oslofjorden til Vestlandet. Det skal du være glad for.
Vil du dyrke bjørnebær i hagen, finnes det foredlede varianter uten pigger å få tak i. Sats på dem.