Været er nydelig. Helt stille og varmt, og du har dradd ut i havgapet for å nyte sommeren. Formiddagen er fin, men ut på ettermiddagen skjer det noe.
Vinden øker på, og blåser rå og kald tåke inn fra havet. Det som var en blå nytelse, forvandles til en grå grøt.
Det er faktisk det stille og fine været som har skylden. Ut over dagen varmer solen opp luften over land. Varm luft er lettere enn kald, så den begynner å stige opp. Luften ved bakken må erstattes, og det begynne å blåse inn fra havet.
Ute i havet danner det seg lett tåke om sommeren. Sjøen er kaldere enn land, og kjøler ned luften som stryker over bølgene. Kald luft klarer ikke å holde på like mye vanndamp som varm luft, så det danner seg små vanndråper. Tåke.
Vinden som blåser inn fra havet tar med seg tåken, og ødelegger ettermiddagen for deg. Tåken kan bli tett og komme fort, så planlegg kursen inn til havn dersom du er ute i båt.
Havtåken blir liggende inn i natten, og gjør det rått og fuktig. Men ut på natten snur det ofte. Da er det havet som er varmest, og her luften begynner å stige. Vinden tar seg opp igjen. Men nå blåser det fra land, og tåken siger ut over havet igjen.
Når du titter ut av båten på morgenkvisten er tåken borte, og verden blå og fin igjen.
«Motoren» bak havtåken er den samme som gir oss ettermiddagsbyger. Nå luften over land stiger, kjøles den ned høyt der oppe. Det danner seg skyer, som kan bli til kraftige tordenbyger.
Vinden som blåser tåken inn over land er den samme brisen som gir seilere vinden de gjerne vil ha etter en stille formiddag. Solgangsbrisen. Den blåser alltid langs med kysten her hos oss – har du vinden i ryggen har du allitid land til venstre.